Beskriver oftere ulempene ved tidlig-testing

WASHINGTON:  Bjørn Hofmann, professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, har i en studie sett se på rekkevidden og innholdet i det han kaller «hypen» når det kommer til tidlig diagnostisering.
Jakter på drivere
Studien, som han presenterte denne uken på konferansen Preventing Overdiagnosis 2015, beskriver i hvilken grad det er oppmerksomhet rundt de potensielle skadene som følge av tidlig-testing.  

– Jeg har vært på jakt etter hva som driver dette: Enten er det noe vi har oversett i mange år, eller så er det noe som skyldes spesielle interesser. Den største driveren innen overdiagnostikk er nok en generell tro på at jo tidligere du finner ting, jo bedre er det, sier Hofmann til Dagens Medisin.

–  Og så er det en tro på at jo mer vi vet jo bedre er det. Men slik er det nødvendigvis ikke.

– Det kan absolutt være slik at for en del tilfeller kan det være lurt å finne ting tidlig. Men i andre tilfeller er det slett ikke en fordel. Overdiagnostikk er en av de potensielle skadevirkningene ved å prøve å finne ting tidlig – og dette har samme skadevirkning som ved alle diagnostiske tester; at man får falsk-negative og falsk-positive tester, sier han.

 Utfordring
– Der har vi en reell utfordring, og vi har sett på hvorfor man er så opptatt av tidlig diagnostikk, uten å påpeke både fordeler og ulemper.

– Det skyldes ifølge min egen tolkning at man har antatt at det er en bra ting.

Hofmann peker på at det positivt at man finner flere artikler som sier at det er nødvendig å si noe om fordelene – og ulempene.

– Det interessante er at de som både har med fordeler og sier noe om ulemper er veldig i fåtall.

– Så er dette med å forklare folk at det ikke nødvendigvis er slik at om du finner ting tidlig, så er det ikke, per se, bra. Man vet ikke om dette utvikler seg til noe alvorlig eller ikke, og man får en økt bekymring.