BEDRE BETALING: – Jeg unner bedre betaling til leger med mange helgevakter, sier Steinar Hunskår, forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Foto: Arkiv
– Ingen kostnadsbombe
– Man har jo brannvesen selv om det ikke brenner så ofte, sier professor Steinar Hunskår.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Kjersti Toppe og vi er enig i sak her. Det å være fastlege, gir en plikt til legevakt. Det er uomtvistelig. Vi har argumentert sterkt for at legevakt er en del av kommunale plikter og ikke et lovpålagt overtidsarbeid. Alle plikter som legen har, skal være betalt arbeid, og er en del av stillingen, sier professor og forskningsleder Steinar Hunskår ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm).
– Rekruttering er et vesentlig poeng: Jeg hører fra nyutdannede at de har en lovpålagt plikt til overtid som de ikke har en reell avspasering for. Det kommer som et sjokk for dem, tilføyer Hunskår.
«Må ha nok folk»
– Får dette konsekvenser for antallet fastleger som det er behov for?
– Det skulle bare mangle, det er som enhver annen vaktordning: Vi må ha nok folk. Vi har gjort en beregning på at legevakt utgjør gjennomsnittlig tre til fire timer i uken per fastlege, men det er ikke så enkelt at man kan gange seg opp for å se hvor mange leger vi trenger: Det er velkjent at kommunen ikke bruker opp timene de kan pålegge legene. I enkelte kommuner med få fastleger kan dette bety at man trenger en ny lege, i andre kommuner har man nok.
Frivillig?
– Man kunne for eksempel si at det skal være frivillig, foreslår Hunskår.
– Det økonomiske argumentet er ikke så veldig gyldig over det ganske land. Ytterpunktet er leger i de store byene: De kan ha vakt en sjelden gang og får store inntekter. Det vi imidlertid er redd for, er de skjøre ordningene som blir enda skjørere – der leger har mange vakter i mange helger og med lite betalt. Disse unner jeg mer betaling.
Dårlig rekruttering
– Det er en skjevfordeling at mange som har så stor vaktbyrde, får så dårlig betalt. Det er stor belastning uten mye penger. Det rekrutterer dårlig.
– Mer beredskap koster mer; i en ambulanse er det ikke snakk om å ta betalt per pasient. Man har jo brannvesen selv om det ikke brenner så ofte. Legevakten må ses på som en alminnelig beredskapstjeneste. Det er derfor rart at legevakten skal bli et argument mot at det koster å ha beredskap.
«Ingen kostnadsbombe»
Hunskår sier vi ikke snakker om en kostnadsbombe.
– Det er dessuten en inntektsside i dette der kommunen får betalt. Dersom legene får fast lønn går inntektene til kommunen. Rundt 40-50 legevaktsdistrikter har dette i dag. Vi tjener inn til kommunen omtrent det det koster, fastslår han.
