Vekk med knebling og fryktkultur!

Oluf Dimitri Røe, overlege ph.d. og spesialist i kreftbehandling ved Sykehuset Levanger og NTNU. Styremedlem i Helsetjenesteaksjonen
Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri ved OUS og styremedlem i Helsetjenesteaksjonen

4. JULI i år rapporterte Oppland Arbeiderblad rapporterte at avdelingssjef og overlege Even Reinertsen ved medisinsk avdeling på Gjøvik sykehus har gjort det samme som sine to forgjengere – gått fra lederjobben, men ikke frivillig. Han kunne ikke kunne godta et større budsjettkutt med reduksjon av sengeplasser som kunne sette liv og helse i fare.
Reinertsen ledet en stor og komplisert avdeling med regionansvar for blodsykdommer og strålebehandling. Den økonomiske langtidsplanen i Sykehuset Innlandet (SI) påla divisjon Gjøvik å kutte 17,5 millioner i 2015. Siden 2004 er 16 senger kuttet ved avdelingen, men fått ansvar for både hematologi og strålepasienter som legger beslag på 12–15 senger. I 2014 var det nesten 1000 flere innleggelser og 5000 flere polikliniske pasienter enn i 2005. Beleggsprosenten ved medisinsk avdeling ved Gjøvik sykehus de tre første månedene i 2015 var på 92,5 prosent.
KONSEKVENSER. For kort liggetid og for høy beleggsprosent er ikke bra for pasientene. Få senger gir kort liggetid og høy beleggsprosent; gjennomsnitt av senger i bruk.
De siste årene har det kommet viktig forskning som viser at det er en kritisk grense for hvor lavt sengetall man kan ha før det begynner å gå utover kvalitet og forsvarlighet. Eksempelvis viste en studie av alle lårhalsbrudd i Sverige (British Medical Journal, Nordström et al, 2015) at kortere liggetid ga høyere dødelighet. I Norge ble antall liggedøgn redusert med cirka én million fra 2002 til 2013 (SSB). Norge er på bunn i Europa med liggetid på 2,6 døgn i snitt, en reduksjon fra 8,2 i 2000, ifølge nøkkeltall for Helsesektoren (Hdir).
ALARM! I EU regnes mer enn 85 prosent belegg som ikke forenlig med god sykehusdrift, og i Norge oppfyller kun Helse Finnmark, Helgelandssykehuset og Helse Førde dette kriteriet.
Universitetssykehusene har en beleggsprosent på 90–100 prosent, men nå ringer varselklokkene. Av 756 rapporterte uventede dødsfall i fjor, kunne halvparten ha vært unngått, ifølge NRK 15. juni i år.
I tillegg til god kompetanse må det også være nok kapasitet for at sykehusene skal kunne fungere optimalt uten unødvendig skade og tap av menneskeliv.
DISIPLINÆRSAK. I mai 2015 sendte Reinertsen et brev til sykehusledelsen med berettiget bekymring om at «faren for uønskede hendelser som medisinfeil, alvorlig skade og død øker» med de foreslåtte kuttene.
Varslingen førte til disiplinærsak mot ham der man krevde at lojalitet mot ledelsen måtte gå foran lojaliteten til pasientene. Dersom han ikke hadde sagt opp eller godtatt disiplinærsak, ville han ikke ha fått tilbud om å gå tilbake til sin stilling som overlege. «Fagmiljø og ledelse ved medisinsk avdeling var ikke blitt hørt i vår vurdering av viktige måleparametere. Min oppsigelse er helt klart knyttet opp til budsjettsituasjonen», sa Reinertsen til Oppland Arbeiderblad.
KNEBLING. Helsetjenesteaksjonen – helsetjenesteaksjonen.no – ser svært alvorlig på denne saken, der tung faglig argumentasjon med bekymring for liv og helse blir møtt med slike sanksjoner. Dette er en sak som bør få konsekvenser for ledelsen ved SI, og helseforetaket bør gi en uforbeholden unnskyldning til Reinertsen.
Helsetjenesteaksjonen vil følge denne og lignende saker tett, da vi ikke ønsker at faglige og menneskelige sider blir kneblet av en fryktkultur som direkte brukes for å stoppe dem som tør å si imot. Vi oppfordrer også Legeforeningen til å engasjere seg aktivt og utadrettet og se nærmere på saker der faglige hensyn – bedre behandling av pasienter – settes til side for budsjettmessige hensyn og som bidrar til uvettig nedgradering av norsk helsetjeneste.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2015