Fant ledetråd i søvn-mysterium

– Det er fascinerende at vi vet så lite om det som skjer i hjernen når vi sover, noe vi gjør omlag en tredjedel av våre liv, sier postdoktor og lege Torbjørn Elvsåshagen ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo og Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. 

Han viser også til at søvnforstyrrelser forekommer hyppig ved både nevrologiske og psykiatriske sykdommer. 

– Derfor er det viktig å øke kunnskapen om hva som skjer i hjernen når vi er våkne og når vi sover, sier Elvsåshagen. 

Fant endringer i hjernen
I en MR-studie har han og medforfattere funnet endringer i hjernens hvite substans når personer holdes våkne i ett døgn. Forandringene ble påvist med MR-metoden ”diffusjonstensor avbildning” (DTI). DTI er følsom for endringer i cellemembraner og øvrig mikrostruktur i hvit substans.

Hvit substans er en av hjernens hovedkomponenter og består hovedsakelig av nervecelleutløpere, såkalte aksoner, og fettrike støtteceller som omslutter utløperne. 

I studien ble deltakerne skannet om morgenen dag én etter normal søvn, på kvelden dag én og om morgenen dag to. Gjennom natten var deltakerne våkne på sykehuset og ble observert slik at de ikke skulle sovne. Totalt 21 friske menn deltok i studien. 

For første gang hos mennesker
– Vi fant utbredte endringer i hjernens hvite substans målt med DTI fra morgen til kveld og fra kveld til neste morgen. Dette er første gang et slikt studium gjøres hos mennesker.

Imidlertid tyder dyreforsøk på at søvn kan være  viktig for reparasjon og øvrig vedlikehold av cellemembraner. Endringer i cellemembraner er dermed én mulig mekanisme bak funnene. 

Forskerne lurer på om endringer i  hvit substans kan ha betydning for trøtthetsfølelse. 

– Vi fant holdepunkter for sammenheng mellom endringene i hvit substans og deltakernes trøtthetsfølelse etter søvndeprivasjon. Jo større forandringene i den hvite substansen var, desto trøttere følte deltakerne seg, sier Elvsåshagen. 

Svakheter
Elvsåshagen understreker at det er flere svakheter ved studien. Det var for eksempel  relativt få deltakere og faktorer slik som endringer i kroppens væskebalanse kan ha betydning for resultatene. 

– Våre funn er interessante og indikerer at endringer i den hvite substansens mikrostruktur kan skje i løpet av timer. Imidlertid må funnene bekreftes i større, framtidige studier. Endringer i væskebalansen kan for eksempel påvirke den hvite substansen. Selv om vi korrigerte våre analyser for hydreringsgrad kan vi ikke helt utelukke at dette kan ha innvirket på våre resultater, sier Elvsåshagen. 

I en ny studie har forskerne undersøkt ytterligere 40 testpersoner. Når man får analysert disse resultatene, vil man få et litt bredere datagrunnlag.

Vil undersøke cellenivå
Ved å bruke DTI-metoden får forskerne et grovt innblikk i strukturen til den hvite substansen. Hva som skjer på cellenivå vet man imidlertid ikke. 

– Dyrestudier er nødvendig for å avklare om endringene skyldes forandringer i cellemembraner eller andre mekanismer, sier Elvsåshagen. 

Studien er publisert i PLOS ONE. Den er finansiert av Forskningsrådet, Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus og av forskningsmidler fra Aslaug Throne-Holst.