Vil tilby årlig helse-sjekk til alle over 40

Som Dagens Medisin skriver, ønsker Venstre å innføre pakkeforløp innen folkehelse.
Som et ledd i den ønskede satsingen, vil de også innføre et tilbud om årlig helsesjekk til alle over 40 år.
– Alle over 40 år må få tilbud om en årlig helsesjekk. Her ser jeg for meg samarbeid mellom Frisklivssentraler og Bedriftshelsetjenesten for å gjennomføre målinger og tester, etterfulgt av time hos fastlege, sier Venstres Kjetil Kjenseth.
Han mener det ikke er fare for at man overbehandler ved å sjekke friske folk:
 
– I fastlegereformen lå det egentlig som et obligatorisk ansvar for listepasientene. Det har kokt bort i bedre finansiering av behandling. Det er godt dokumentert at helsetilstanden vår endrer seg når vi passer 40. Med økningen i overvekt og diabetes, kombinert med stadig mer stillesitting, er det særlig viktig å få en årlig status fra og med disse årene. Da er det ikke for sent hverken å endre livsstil eller å forebygge på ulike vis, sier han til Dagens Medisin.
 – Ikke bra for verken helsa eller økonomien
– Det vil være ressursmessig selvmord å tenke at denne livsstilstrenden – og mulighet til minutt – for –minutt - måling skal møtes med personlig veiledning årlig av hele Norges befolkning, sier Marit Hermansen, leder i Leder Norsk forening for allmennmedisin.
– Årlig helsesjekk av friske folk er verken bra for helsa eller økonomien, sier hun, og viser til at tidsskriftet BMJ nylig har oppsummert kunnskapsgrunnlaget for generelle helsesjekker:
Forskerne konkluderer med at slike helsesjekker ikke reduserer verken forekomst eller dødelighet av kardiovaskulær sykdom eller kreftsykdom – men at de tvert i mot fører til et økende antall nye diagnoser.
 – Utfordringen vår i helsetjenesten er ikke å finne nye oppgaver til helsepersonell, men å sørge for at vi gir gode helsetjenester til de som trenger det mest. Forebygging av sykdom i befolkningen gjøres best og riktigst utenfor helsetjenesten; utjenve sosial ulikhet, inkludering i arbeidslivet, bruke skole og arbeidsplass som opplysningsarena, og så videre.
 – Ressursene for dem med størst behov
Hun mener løsningen blant annet er å øke samfunnets bevissthet rundt livsstil.
 – Vi må innrette fritid og arbeidsliv slik at vi er aktive. En times fysisk aktivitet i skolen daglig og en aktiv prispolitikk på usunn mat. Så skal vi bruke helsevesenets ressurser målrettet mot de som har størst behov, også når det gjelder livsstil, sier Hermansen.
– Teknologi gir behov for veiledning
Kjetil Kjenseth på sin side mener den teknologisk utviklingen der vi selv kan overvåke egen helse, vil gi et større behov for medisinsk veiledning og tolkning:
 – Vi er på vei inn i en digital helsetidsalder - hvor mobil helseteknologi kan måle oss hver dag- eller hvert minutt. Det er bra, men det bør følges av medisinsk oppfølging og veiledning. En årlig status sier noe om en utvikling over tid som helsepersonell kan «trende» og som den enkelte ikke så lett kan tolke. Vi mener det ligger en svært god mulighet til å gi bedre egenmestring og forståelse for egen helse her, sier Kjenseth.