TIDLIGE TALL: – Vi regner med at andelen av dem som ikke har kreft, vil stige etter hvert, sier strategidirektør Kjell Magne Tveit i Helsedirektoratet. Foto: Vidar Sandnes

Én av to i pakkeforløp har ikke kreft

Mer enn halvparten av de cirka 4500 pasientene som så langt har inngått i pakkeforløpene for kreft, viste seg ikke å ha kreft.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FAKTA

Pakkeforløp fra 1. mai…Det er innført pakkeforløp for:diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft.kreft i spiserør- og magesekk testikkelkreftblærekreft nyrekreft livmorhalskreft livmorkreft eggstokkrefthode- halskreft lymfome…og fra 1. septembermetastaser uten kjent utgangspunkt sarkom kreft hos barnhjernekreft føflekkreft nevroendokrine svulster bukspyttkjertelkreft myelomatose akutt leukemi og høyrisiko myelodysplasi kronisk lymfatisk leukemi skjoldbruskkjertelkreft primær leverkreft galleveiskreft peniskreft

I perioden fra januar til og med mars i år har cirka 4500 pasienter vært inne i et pakkeforløp for kreft. Det viser seg at mer enn halvparten ikke hadde kreft.
– Vi regner med at andelen av dem som ikke har kreft, vil stige etter hvert, sier Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet.
Pakkeforløpene – så langt
Han orienterte om pakkeforløpene under Dagens Medisins fagkonferanse om kreft nylig. Ved nyttår var det oppstart for de fire første av i alt 28 pakkeforløp på kreft som skal innføres i løpet av året. Først ut var brystkreft, tykk- og endetarmskreft, prostatakreft og lungekreft.
Ifølge strategidirektøren er en betydelig andel av diagnostiserte kreftpasienter inne i registrerte pakkeforløp.
– Men dette varierer mellom forløpene, og høyest andel ser vi for brystkreft og for tykk- og endetarmskreft – og lavest for prostatakreft og lungekreft. Jeg tror det har noe å gjøre med hvordan dette var ordnet før: For eksempel har brystdiagnostiske sentre vært i drift i flere år, sier sa Tveit.
Fortsatt flaskehalser
Han vedgår at sykehusene fremdeles strever med flaskehalsene, som blant andre er bildediagnostikk, endoskopiske undersøkelser – som koloskopi – og patologi.
– Det er en fordel om private aktører kan bidra mer, og dette er en prosess som pågår, sier Tveit.
Andre utfordringer sykehusene melder om, er tilknyttet overgangene mellom ulike sykehus, koding i pasientadministrativt system og utarbeidelse av rapporter til hjelp i forbedringsarbeidet.
På pluss-siden viser tilbakemeldinger fra sykehusene at logistikk og samhandling har blitt bedre, og at fastlegene er fornøyd med at det nå bare er «én vei inn» for pasientene. Ifølge Tveit skal alle helseforetak være i gang: De rapporterer til Norsk pasientregister (NPR) og får rapporter tilbake fra NPR.
Første resultater i 2015
Tveit fikk spørsmål fra salen om hvorvidt effekten av pakkeforløpene vil bli evaluert. Han svarte at det ikke er noe kvalitetsregistrering, men bekreftet at data fra pasienter i forløpene inngår i registrering.
Prosjektdirektør i Helsedirektoratet, Anne Hafstad, supplerte med at det vil bli publisert resultater gjennom flere kvalitetsindikatorer. De første forløpsdataene skal publiseres i løpet av året.
I mars måned ble det sendt ut ti nye pakkeforløp, som starter opp 1. mai. De siste 14 pakkeforløpene har oppstart 1. september. Disse pakkeforløpene sendes ut fra Helsedirektoratet i løpet av juni.

Powered by Labrador CMS