Vi trenger systemet for innføring av nye metoder

– Beslutningsforum for nye metoder har i våre ti første måneder gjort den jobben samfunnet har satt oss til.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lars Vorland, leder for Beslutningsforum for nye metoder og adm. direktør i Helse Nord RHF
I VÅR SØKEN etter å hjelpe syke mennesker, vil ressursbruken alltid kunne økes i den gode hensikts tjeneste. Å ta i bruk nye metoder skal, som andre tiltak i helsetjenesten, vurderes etter de prioriteringskriterier politikerne har vedtatt. Det norske helsevesenet skal ha en bevisst holdning til å ta i bruk nye metoder. Pasienten skal sikres gode og virkningsfulle tjenester. Behandlingsmetoder som er ineffektive eller skadelige for pasienten, skal ikke tas i bruk.
Med dette som bakgrunn har Beslutningsforum sagt ja til ni og nei til seks kreftlegemidler. Tre MS-legemidler og én retningslinje har fått ja. Én sak er avvist fordi den ikke hørte hjemme i systemet.
FAGLIG GRUNNLAG. Vi treffer beslutninger på faglig grunnlag. Vårt viktigste redskap er metodevurderingene. De utføres i hovedsak av Statens Legemiddelverk og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Relevante fagfolk involveres.
En metodevurdering er en kunnskapsoppsummering av forskning om effekt og sikkerhet, samt vurdering av konsekvenser, oftest helseøkonomiske, men også etiske, juridiske og organisatoriske av å ta i bruk en ny metode.
KVALITET. Metodevurderingene holder høy kvalitet. Uenigheten etter en beslutning går oftest ikke på beslutningsgrunnlaget, men på selve beslutningen. Kritikerne er uenige i at vi må prioritere.
Saksbehandlingen kan bli enda bedre. Det tar for lang tid fra det fremmes forslag om en ny metode til beslutningen er tatt. Det som hittil har ført til de største forsinkelsene, er at Legemiddelverket noen ganger venter svært lenge på nødvendig informasjon fra leverandørene. Dette kan ta fra et halvt til ett år. Her må vi samarbeide bedre.
Nasjonale retningslinjer for behandling må også oppdateres raskere etter at nye metoder er besluttet.
TYDELIGHET. Er systemet klart nok? Hvilke metoder som skal behandles i systemet, og hva som ikke skal behandles, er ikke godt nok avklart. Fortsatt vil nye kreftlegemidler dominere. Vi må avklare hvordan nytt medisinsk-teknisk utstyr skal vurderes. For enklere laboratorieutstyr som brukes både av sykehus og legekontor, kan et samarbeid med primærhelsetjenesten, som har en velfungerende ordning, vurderes.
En annen utfordring er at nye metoder har flere veier inn i norsk helsetjeneste, for eksempel blåresept, individuell godkjenning, kliniske studier. Her må det ryddes slik at det blir tydelig og forutsigbart både for pasienter, leverandører, helsepersonell og helsemyndigheter.
ÅPENHET. Er det åpent nok? Vår ambisjon er å være åpne om alt vi kan være åpne om, og samtidig ivareta krav til at noe informasjon som er forretningshemmeligheter, ikke kan deles. Dokumentene er tilgjengelige. Vi stiller opp for mediene og deltar på en rekke arenaer i diskusjon om temaet.
Lukkede møter i Beslutningsforum bør vi beholde fordi vi håndterer åpen og taushetsbelagt informasjon om hverandre. Hemmelige priser er uønsket og svært omdiskutert. Prisen å betale for åpenhet, kan være at kostnaden på legemiddelet øker. Vil vi ta den kostnaden – eller må vi bite i det sure eplet for å få gunstige rabatter? Åpenhet kan gi økt ressursbruk og mindre penger igjen til tiltak for andre pasientgrupper som vi også har ansvar for.
ENKELTMENNESKET. Enkelthistoriene har betydning. Mediene løfter ofte frem pasienthistorier for å belyse sakene som behandles. Sakene får et navn og et ansikt.
Slik skal det være i et demokrati der makta skal utsettes for argumentasjon. Dette setter også beslutningssystemet under sterkt press. Da må vi som tar beslutningene, være trygge på at det er gjort en solid saksbehandling forut for beslutningen.
Mediene har også et ansvar for å balansere framstilling av saker og temaer over tid.
HELHETEN. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag fra politikerne å sikre befolkningen gode, likeverdige og tilgjengelige helsetjenester. Beslutningsforum for nye metoder, bestående av de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene, er delegert myndighet til å avgjøre om en ny metode skal innføres i norske sykehus eller ei.
Vårt ansvar, sammen med brukerrepresentanten i Beslutningsforum, er å se helheten. Det kan ikke være slik at de som har ansvar for bare en pasientgruppe, skal treffe beslutninger med slike konsekvenser. Vi skal prioritere mellom grupper og behov – uavhengig av desibelstyrke og evne til å nå frem i media. Dette er meningsfylt og krevende arbeid.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2015

Powered by Labrador CMS