Personlig tilpasset behandling krever personlig tilpassede beslutninger

Hvem kan egentlig vurdere hva som er akseptabel pris for noen ekstra uker, noen måneder, eller kanskje et par år? Det finnes ingen fasit.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen
FØR PENICILLINET kom, var dagens ukompliserte infeksjoner dødelige. Før insulin kunne fremstilles kunstig, medførte diabetes store lidelser og tidlig død. Før 1980 tok testikkelkreft livet av 70 prosent av mennene som ble rammet. Etter at man tok i bruk cellegiften cisplatin, overlever nå 97 prosent.
Medisiner som virker, er med andre ord en velsignelse: Et fremskritt både for enkeltmennesket og for samfunnet.
FREMSKRITTENE. På kreftområdet har nye medisiner, sammen med stadig bedre diagnoseverktøy og mer presise kirurgiske metoder og utstyr, gitt fortløpende kvantesprang for overlevelsen. Stadig flere lever også med kreften. Selv om kreftpasienter får den nådeløse beskjeden om at «du kan ikke helbredes», kan mange nå leve et tilnærmet normalt liv i flere år.
Selv om helsevesenet er blant de tyngste postene på statsbudsjettet, er det ingen utømmelig Sareptas krukke. Nøkkelordet er prioriteringer.
At en diabetiker skal få insulin, er udiskutabelt. Uten preparatet vil en diabetiker dø, mens riktig bruk av medikamentet vil gi et langt liv med tilnærmet normal livskvalitet.
FAGLIGE VURDERINGER. Mange av de nye kreftmedisinene gjør deg ikke nødvendigvis frisk, men man kan leve en stund til. Hvor lenge, og med hvilken livskvalitet, varierer. Da blir prioriteringsjobben hakket vanskeligere. Og når man bringer inn bedriftsøkonomiske termer som kost/-nytte og setter verdien på et liv i form av kvalitetsjusterte leveår, har jobben blitt så å si umulig. For hvem kan egentlig vurdere hva som er en akseptabel pris for noen ekstra uker, noen måneder, eller kanskje et par år lengre levetid?
Regnestykkene blir helt feil, og det finnes ingen fasit. Vi mener prinsipielt at faglige vurderinger alltid må veie tyngre enn tallene som dukker opp i kalkulator-displayet.
PERSONTILPASSET. Apropos fasit: Det som lager støy i Beslutningsforum, er at beslutningene er så bombastiske – enten ja eller nei. Så enkelt er det ikke. For selv om medisiner har revolusjonert kreftbehandlingen, er det også et ufravikelig faktum at svært mye av kreftbehandlingen ikke virker. Det er slett ikke slik det står i en av sangene til Thorbjørn Egner: «Men inni er de like». To naboer kan få samme diagnose og samme behandling, mens den ene blir frisk og den andre dør.
Mens kreftbehandling tradisjonelt har tatt utgangspunkt i hvor svulsten sitter i kroppen, forskes det nå intenst på å forstå selve svulstens egenart – og behandle pasienten deretter. Dette kalles personlig tilpasset behandling og skal gi en mer målrettet og effektiv behandling.
KUNNSKAPEN. Nye godkjente medisiner som legges frem for Beslutningsforum, har vært igjennom kliniske forsøk, men for å få en enda mer presis kunnskap om hvilke pasientgrupper medikamentet har størst effekt for, trenger vi faktisk å ta medisinen i bruk.
En analyse av effekten til legemiddelet som startet bråket, Ipilimumab, viste at gjennomsnittsoverlevelsen for 1861 pasienter var på 11,4 måneder. Ikke så mye, tenker du kanskje. Men 22 prosent levde faktisk etter tre år, og den lengst overlevende levde i hele 9,9 år med denne medisinen. Det er disse pasientene vi må finne.
Det er likeledes lettere og riktigere å si ja til – og prioritere – de brystkreftpasientene som faktisk overlever i fem år med Perjeta enn å si ja til «alle» som lever «i gjennomsnitt 15,6 måneder lengre».
SVARTEPER-SPILL. Målrettet behandling gir bedre grunnlag for målrettede prioriteringer. Og ikke minst: Det er mer kostnadseffektivt.
Denne tilnærmingen må man foreta også i Beslutningsforum. Kall det gjerne personlig tilpassede beslutninger.
Å bruke tid og krefter på hvem som er good guys og bad guys, går kun til et svarteper-spill der alle parter sitter igjen med sot på nesen. I stedet bør man snu alle steiner for å finne gode metoder som gir et vinn-vinnspill for både helsemyndighetene, legemiddelprodusentene – og aller viktigst: Pasientene.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2015

Powered by Labrador CMS