Sukker – fortsatt en snikende fare

Iver Mysterud, biolog, dr.philos.
Dag Viljen Poleszynski, ernæringsfysiolog, dr.philos.
I EN KRONIKK i Aftenposten 26.3.2004 tok vi opp skadelige effekter av sukker og andre «raske» karbohydrater, et tema vi i 2004 belyste i boka «Sukker – en snikende fare». På ti år har stadig mer forskning vist hvor skadelig et vedvarende høyt sukkerinntak er. Det gledelige er at redusert sukkerinntak og økt fettinntak motvirker mange av dagens helseproblemer.
I menneskets fortidsmiljø ble frukt og bær spist fordi det inneholdt relativt mye energi. Søte planter var oftest ufarlige, mens giftige planter gjerne smakte bittert eller «vondt». Når våre forgjengere spiste frukt og bær, fikk plantene spredt frøene, og de fikk i seg energi og vitaminer, mineraler, plantekjemikalier og -fiber.
HELSEPROBLEMER. Menneskets sanseapparat er ennå innstilt på å innta mat som vi var vant til å spise i fortiden. Tilgangen på store mengder raffinert sukker og raffinerte kornprodukter gjør imidlertid at mange fristes til å spise noe vi ikke er godt tilpasset. Sukker skader tennene, forstyrrer kroppens hormonregulering, svekker immunforsvaret, tapper oss for vitaminer og mineraler, bidrar til fedme, kreft, type 2-diabetes, atferdsproblemer og psykiske lidelser. Slike helseproblemer viser seg gjerne etter at sukkerinntaket i gjennomsnitt har passert 15–20 kg/innbygger, under halvparten av nivået vi finner i industriland flest.
Sammen med lett tilgjengelige karbohydrater fra brød, poteter, ris og pasta, er sukker en hovedårsak til en rekke av våre vanligste sykdommer og plager.
KREFT. Omfattende studier underbygger at sukker og høyglykemisk mat bidrar til og framskynder kreft i bryster, prostata, ende- og tykktarm. Hypotesen er at dette skjer blant annet fordi at slik mat øker blodets insulinnivå og produksjonen av insulinlignende vekstfaktor-1 (IGF-1), som igjen fremmer celledeling og dermed utbredelse av kreft.
Flere studier finner samvariasjon mellom høyt inntak av raske karbohydrater og risikoen for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen, magen, gallegangen og galleblæra, lungene, livmorslimhinnen og lymfesystemet.
Et høyt inntak av raske karbohydrater bidrar til økt østrogennivå, et hormon som er involvert i flere kreftformer. Ettersom kreftceller, i mindre grad enn friske celler, bruker fettsyrer og ketoner som energisubstrat, anses et kosthold med svært mye fett og lite karbohydrat å være gunstig ved en rekke former for kreft.
Stadig flere studier underbygger at sukker og raske karbohydrater bidrar til kreft og at dette kan motvirkes ved å redusere inntaket av slik mat til fordel for økt inntak av naturlig fett. Selv om det trengs mer forskning på disse problemstillingene, trekker dette opp viktige perspektiver for forståelsen av hvorfor kreft utvikler seg – og hva vi kan gjøre for å motvirke dette.
HJERTE- OG KARSYKDOM. Norske helsemyndigheter har i over 30 år hevdet at fett er en viktig årsak til hjerte- og karsykdom – og at særlig mettede fettsyrer er helseskadelige.
En rekke større studier har imidlertid de siste årene underbygget at ikke fett, men sukker, er en viktig årsak til hjerte- og karsykdom. Som det ble skrevet i en redaksjonell kommentar om fett versus sukker som årsak til hjerte- og karsykdom i BMJ i 2013: «Sukker- versus fettdebatten er langt fra over, men pendelen svinger nå definitivt vekk fra fett som roten til alt ondt».
Det er ikke skadelig å spise sukkerrør eller -roer, for slike planter inneholder mye vann, vitaminer, mineraler, sporstoffer, enzymer og rikelig med fibre. Problemene oppstår først hvis man fjerner alle hjelpestoffene som kreves for å bryte ned glukose for å danne ATP.
NÆRINGSFATTIG KOSTHOLD. Hvitt sukker er et kjemisk rent produkt som gir «tomme kalorier», noe fortidsmennesket aldri spiste, og som vi ikke har behov for. Mennesket har generelt ikke behov for karbohydrater; kroppen lager nok glukose til de cellene som trenger det.
Nedbryting av sukker til ATP krever hjelpestoffer som må hentes fra annet hold fordi de fjernes i raffineringsprosessen. Stoffene hentes fra blodet, hjernen og skjelettet, som tappes for vitaminer, mineraler og sporelementer. Sukker kan dermed gjøre oss feilernært. I tillegg inngår sukker ofte i et kosthold med mye ferdigmat og forsterker mangelen på vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. Et næringsfattig kosthold kan ligge bak svak impulskontroll og atferdsproblemer, i verste fall en kriminell løpebane.
FRISK AV FETT. En rekke skadevirkninger av et høyt inntak av sukker og raffinerte karbohydrater er godt dokumentert. Vi trenger mer forskning for å få bedre innblikk i mekanismene, men ikke til å handle: Denne typen mat bør vi spise langt mindre av.
Stadig flere fagfolk mener at et høyt inntak av fett, særlig mettet fett, ikke forårsaker kronisk sykdom. Nye studier underbygger at fett tvert imot er helsebringende. En konklusjon som utkrystalliseres stadig bedre, er at man blir syk av sukker – og frisk av fett.
Oppgitte interessekonflikter:
Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski er forfattere av bøkene «Sukker – en snikende fare» og «Syk av sukker – frisk av fett»
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2015