Slik forklarer OUS fristbrudd-økningen

Da Oslo universitetssykehus (OUS) innførte pasientjournalsystemet DIPS 20. oktober i fjor, økte antall registrerte fristbrudd og langtidsventende kraftig. I vinter satte sykehusledelsen som mål å være tilbake på nivået fra før DIPS ble innført innen 1. mars. Dette målet ble ikke nådd.

Utskrevet på feil måte
Viseadministrerende direktør Terje Rootwelt ved OUS mener én av forklaringene på det høye antallet fristbrudd og langtidsventende er at de ansatte ennå ikke behersker DIPS fullt ut.

– Jeg har et par eksempler fra en avdeling som jeg kjenner godt, hvor de har skrevet pasienten ut av avdelingen, men ikke ut av sykehuset. Det viser seg da at DIPS tror pasientene er på sykehuset ennå, og da har vi ikke fått inntekter for dem. Mange har nå skjønt at de må trykke et annet sted enn de gjorde, for å få pasientene helt ut elektronisk, uttalte Terje Rootwelt i en rapportering til sykehusets styre, under styremøtet sist torsdag.

Rettighetsvurdert på nytt
Han peker også på tilfeller der OUS samarbeider med andre sykehus om pasientbehandling, hvor pasienter har fått nye rettighetsvurderinger idet det er kommet oppdateringer om dem fra andre sykehus. Dermed blir flere av disse registrert som fristbruddpasienter, selv om de egentlig er inne i et forløp, ifølge Rootwelt:

– Når vi har fått helt nye systemer, og helt nye måter å krysse av på, er det ikke alle de 15.000 ansatte som behersker dette helt ennå, men vi rykker stadig nærmere.

Har økt fra 37 til 462
Statistikk som ble lagt frem på styremøtet viser at det er store fristbruddforskjeller mellom de ulike fagområdene: Innen ortopedi steg antallet fra 271 til 406 idet DIPS ble innført, men ligger i dag nede på 222. Derimot økte antallet fra 37 til 348 innen nevrologi ved DIPS-lanseringen, og har økt ytterligere til 462 i ettertid.

– Det er forskjell innen de ulike områdene på hva som er hovedutfordringen, men jevnt over går antallet klart nedover, uttalte Rootwelt.

Han viser til at økningen i antall fristbrudd for enkelte fagområder ved sykehuset skyldes en reell nedgang i aktiviteten, snarere enn feil bruk av journalsystemet. Tall fra januar og februar viser at aktivitetsnivået innen somatikken ligger 3,8 prosent lavere enn budsjettert.

Jobber med avtaler
I tillegg til opplæring i riktig bruk av DIPS, planlegger OUS-ledelsen dermed å redusere ventelistene ved hjelp av mer effektiv bruk av poliklinikker og operasjonsstuer. For noen fagområder tar ledelsen dessuten sikte på å bruke private sykehus og avtalespesialister i større grad.

– Der er mye samarbeid med Helse Sør-Øst om disse avtalene. Det viser seg at ikke alle er like lette å bruke: Hvis det ikke står i avtalen at man skal ta en bestemt pasientgruppe, kan man til en viss grad velge dette selv, så avtalene må være ganske detaljerte og tydelige for at de skal kunne brukes i praksis, sa Rootwelt.