Behov for å revidere samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen har lyktes med å redusere antallet liggedager på sykehusene – men til hvilken pris?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Arild Furuseth, adm. direktør ved Godthaab Helse og Rehabiliteringssenter
DEN SISTE TIDS
mediedekning av uheldige utskrivinger fra sykehus til kommunene forteller om behov for en kritisk gjennomgang av samhandlingsreformen. Som pårørende, og gjennom mitt arbeid som leder av en rehabiliteringsinstitusjon, har jeg fått kjennskap til pasienthistorier som forteller om grov svikt i organisering og tilbud i helsetilbudet til eldre. Det er tale om forholdsvis parallelle historier som handler om ikke-sømløse overføringer fra sykehus til kommunene og til mangelfulle tilbud ved kommunale sykehjem.
Historiene kan ikke betraktes som enkelthendelser, til det er de for like. De må dessverre vurderes som resultatet av en alvorlig systemsvikt.
SVAKHETENE. Innføringen av samhandlingsreformen har forsterket manglene som helsevesenet og kommunene hadde fra før. For å unngå å betale døgnpris på 4300 kroner for pasienter sykehuset har definert som utskrivingsklare, forsøker kommuner – uansett om de har egne tilfredsstillende tilbud – å ta imot pasientene sykehuset vil skrive ut. Illustrerende for situasjonen er det at Ap, som ansvarlig for innføringen av samhandlingsreformen, først nå, vel ute av regjeringskontorene, ser at eldreomsorgen har store svakheter.
Viktige mål med samhandlingsreformen var at man skulle behandle færre i sykehus og redusere antallet liggedager i sykehus dersom innleggelse skjedde. Dette skulle skje ved at flere skulle få sitt helsetilbud i sin hjemkommune.
TAPERNE. Ifølge statistikk fra Norsk pasientregister er det første målet med samhandlingsreformen nådd: Antallet liggedager i sykehus for pasienter over 70 år ble fra 2011 til 2012 redusert med cirka 60 prosent, slik at det i 2013 var nær 280.000 færre liggedøgn for personer over 70 år. Samtidig økte denne aldersgruppens andel av befolkningen i perioden 2008 til 2013 med cirka 146.000.
Hvilket kommunalt tilbud var etablert for «ta unna» de cirka 300.000 sykehusdøgn som ikke lenger ble tilbrakt i sykehus? Mediedekning av uheldige utskrivinger fra sykehus til kommunene forteller at gruppen eldre er taperen i samhandlingsreformen. Det andre målet for reformen: Å gi et fullverdig helsetilbud i hjemkommunen, kan definitivt sies ikke å ha blitt nådd.
UETISK. Samhandlingsreformen har påført mange pasienter for tidlig utskriving og forårsaket mange lidelser og mest sannsynlig forkortet mange liv. Mange pasienter har ikke fått tilbud om rehabilitering. Kommunene har fått oppgaver de ikke var forberedt på. Det er flere eksempler på at pasienter skrives ut før de er medisinsk stabile og endog skrevet ut kort tid før de døde.
Kommunenes helse- og sykehjemtilbud er ikke rustet opp tilstrekkelig til å ta imot dårligere pasienter. I for liten grad tas det utgangspunkt i eldres individuelle behov og forutsetninger, noe jeg oppfatter som både lovstridig og uetisk. Om noen har behov for behandling i sykehus, må utskriving ikke skje uten at behandlingsbehovet er dekket og/eller at det er klart at kommunen har etablert et tilfredsstillende tilbud. En revisjon av samhandlingsreformen er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kvalitet i helsetilbudet for våre eldre. n
Ingen oppgitte interessekonflikter:
Arild Furuseth er både pårørende og gruppeleder for Høyre i Gamle Oslo. Han leder rehabiliteringsbedriftene i NHO Service og er sekretær/daglig leder for RI Norge
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2015

Powered by Labrador CMS