Usunn mat på sunne arenaer

Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta
NOE AV DET som Verdens helseorganisasjon (WHO) nå har mest fokus på, er Health 2020, som tar sikte på å bedre folkehelsen. Forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer, som overvekt og type 2-diabetes, er økende, og Health 2020 dreier seg om å møte denne utfordringen.
Helsedirektoratet har implementert dette i sitt arbeid. Sykdommene medfører store lidelser for dem det gjelder samt store helseutgifter for samfunnet, som ikke lar seg forene med utgiftene som er forbundet med at vi blir stadig flere eldre. Man ønsker derfor å bremse utviklingen av livsstilssykdommer ved å få befolkningen til å bevege seg mer og spise sunnere.
FOREBYGGING. Demokratiet har beklageligvis visse begrensninger når det gjelder å tvinge folk til dette. Løsningen blir derfor å veilede folk til en sunnere livsstil samt å legge forholdene til rette. Helsemyndighetene kommer således med kostråd, og over hele landet finnes idrettsanlegg og svømmehaller. De kommunale idrettsanleggene fyller flere funksjoner. Barn og unge lærer å svømme der, anlegget er arena for den organiserte idretten, folk benytter seg av dem for å holde seg i form. Det er et sted for forebyggende folkehelse.
Idrettsanleggene har også en sosial funksjon. Man drar dit med familien, trener sammen med venner, man følger barna på svømming. Ofte finnes det en kafeteria der. Noen tar en kaffe etter treningen eller mens man venter, andre tar en matbit, kanskje for å få hverdagslogistikken til å gå opp. Kanskje er det her man spiser middag denne dagen.
SØPPELMAT. Man skulle jo tro at mattilbudet i en idrettshall står i forhold til anleggets grunnleggende funksjon. At rettene er basert på gode råvarer som strutter av sunne næringsstoffer og vitaminer. Fokus på restituering etter treningsøkten. Forsterke helsegrunnlaget som treningen har gitt.
I stedet rives grunnlaget ned. Mattilbudet i kommunale idrettshaller er påfallende ofte preget av gatekjøkkenmat: Pølser og pommes frites. Hamburger og pommes frites. Fete dressinger. Is og sjokolade til dessert. Den kjernesunne menyen skylles ned med brus. Det er enighet i samfunnet om at idrett og alkohol ikke hører sammen. Så hvorfor er idrett og junkfood greit? Det er minst like skadelig for helsen.
INNTJENING FØR SUNNHET? Én av utfordringene er at kommunepolitikerne ofte legger føringer for at idrettsanleggene skal ha en viss inntjening. Dermed havner kafeteriaene i en situasjon der de må tenke omsetning, ikke sunnhet, og velger dermed minste motstands vei. Jeg betviler at dette er politikernes intensjon.
Winston Churchill sa at man alltid kunne stole på at amerikanerne ville gjøre det rette, så snart de hadde prøvd ut alt annet. Jeg har grunnleggende tro på politikernes fornuft, hvis de først blir presentert sammenhenger. Her er én sammenheng: Er det rimelig at et idrettsanlegg automatisk får økonomisk støtte og bevillinger, når servering av junkfood så åpenbart er i strid med anleggets «raison d’être»?
VEKK MED BURGEREN! Kost- og ernæringsforbundet mener mattilbudet bør gjenspeile Helsedirektoratets anbefalinger om godt kosthold. Det er ikke min hensikt å fjerne vaflene fra idrettsarrangementer, jeg er da human.
Det lar seg heller ikke gjøre å forby gatekjøkkenmat i sin alminnelighet. Men man kan forby det i idrettshallen. Det dreier seg om forebyggende folkehelse, det dreier seg om signaleffekt, og ikke minst om sunn fornuft.
Oppgitte interessekonflikter
Arnt Steffensen er politisk leder i Kost- og ernæringsforbundet, en yrkesorganisasjon i Delta. Medlemmene er kjøkkenpersonell på sykehus og institusjoner i offentlig sektor.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2015