Prøver ut produsentuavhengige fastlegebesøk

Nå skal over 200 fastleger i Norge få produsentuavhengig legemiddelinformasjon gjennom besøk på legekontoret.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

FARMAKOLOG: Spesialist i allmennmedisin og i klinisk farmakologi, Roar Dyrkorn ved St. Olavs Hospital, har ivret for produsentuavhengig legemiddelinformasjon til fastlegene. Foto: Vidar Sandnes

I løpet av våren vil alle fastleger i Trondheim og Tromsø få tilbud om å delta i en ny undervisningsmetode der fastlegene får besøk av farmasøyt eller klinisk farmakolog i arbeidstiden og orienteres om legemiddelbehandling innen ett bestemt klinisk terapiområde.
Testes ut
Det melder Relis Midt-Norge, som i samarbeid med St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge og Relis-Nord Norge utfører pilotprosjektet på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Hensikten med prosjektet er å bidra til bedre legemiddelbehandling i allmennpraksis, og målet med piloten er å teste ut om teste ut metoden er egnet for innføring som kompetansehevende tiltak på et nasjonalt nivå.
Bygger på etablert metode
I Norge er prosjektet med produsentuavhengig legemiddelinformasjon kalt Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP). Prosjektet bygger på metoden Academic Detailing, som er utviklet ved og dokumentert av Harvard Medical School. Metoden er godt dokumentert og i utstrakt bruk i blant andre USA, Australia og Kanada.

I løpet av prosjektperioden skal alle de omkring 230 fastlegene i Trondheim og Tromsø få tilbud om en oppdateringsvisitt på legekontoret. Besøkene gjennomføres av farmasøyter og kliniske farmakologer, og varer i cirka 15-20 minutter.
«KUPP»
Det norske prosjektet er initiert av Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital. Overlege ved avdelingen, Roar Dyrkorn, har vært en av foregangspersonene.
– Norsk forening for allmennmedisin har oppfordret sine medlemmer til å delta i prosjektet, og vi håper og tror på god oppslutning, sier Roar Dyrkorn til Dagens Medisin.
– Enkelte vil kanskje få andre assosiasjoner til KUPP, som at dere «kupper» industriens møter med fastlegene?
­– Noen har sagt at det er nok elendighet til alle når det gjelder å få ut kunnskapsbasert informasjon om legemiddelbruk. Imidlertid viser to studier fra vår avdeling, en publisert i 2006 og én publiert i fjor, at det var bare cirka halvparten av påstandene i legemiddelreklamene som kunne dokumenteres via referansene som var oppgitt. Vi skal ikke drive med markedsføring, men gi kunnskapsoppdatering for å opprettholde og eventuelt øke forskrivers legemiddelkompetanse, så KUPP blir et supplement til industriens kampanjer, sier Dyrkorn.
Er tilfredse
På Dagens Medisin Arena fagmøte om riktig legemiddelbruk i oktober i fjor, trakk seniorrådgiver Gunn Fredriksen i Helsedirektoratet frem Academic Detailing som ett av mange gode tiltak for sikrere og bedre legemiddelbruk.
– Helsedirektoratet anbefaler at det igangsettes en pilot på Academic Detailing, sa Fredriksen.
Dyrkorn er glad for at direktoratet holdt ord:
– RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital er veldig tilfredse med å ha fått midler til pilotering av KUPP fra Helsedirektoratet og håper at metoden får en plass i den nye legemiddelmeldingen som er på trappene. 
Målet er tre årlige kampanjer
Dyrkorn forteller at de landene der metoden er i bruk, vanligvis gjennomfører tre kampanjer pr. år med ulike tema.

– Hvis metoden viser seg å være egnet for innføring på permanent basis, ser vi for oss et det samme i Norge. Det vil bety at en norsk fastlege kun behøver å sette av 45-60 minutt pr. år for å bli oppdatert innen tre terapiområder, sier Dyrkorn.
Evalueres til høsten
Han legger til at metoden for produsentuavhengig legemiddelinformasjon har fått gode tilbakemeldinger.
– Norsk forening for allmennmedisin anbefaler at metoden blir tatt i bruk i Norge siden foreningen ønsker en økt satsing på farmakoterapifeltet for allmennmedisin – med vekt på produsentuavhengig legemiddelinformasjon.
– Hvilke terapiområder er aktuelle å ta opp til diskusjon?
– Metoden kan brukes på hvilket som helst terapiområde.

– Kan legen også få hjelp til behandling av enkeltpasienter?
– Ved å bli oppdatert innen et terapiområde, kan legen selvfølgelig bruke kunnskapen i pasientbehandling, men det er ikke pasient til stede i en-til-en-møte som farmasøyten eller den kliniske farmakologen har med den enkelte lege, svarer Dyrkorn.
Han legger til at Avdeling for klinisk farmakologi og RELIS kan gi råd hvis legene har behov for bistand i enkelttilfeller.
Prosjektrapport med evaluering skal leveres til Helsedirektoratet i løpet av høsten 2015.

Powered by Labrador CMS