Presidentkampen

Under landsstyret i Trondheim, 27.-29. mai, gir hun fra seg toppvervet i en av Norges mektigste fagforeninger. Hege Gjessing ble i 2011 valgt til president som leder av Yngre Legers forening (Ylf). Hun etterfulgte Torunn Janbu og ble foreningens andre kvinnelige president. Da hadde Janbu sittet i seks år, som er vervets maksimaltid. I skrivende stund har kun én kandidat flagget sitt kandidatur: Kan Marit Hermansen, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sørge for en kvinnelig «trippel» i presidentstolen i Legenes Hus?
KJØNNSDIMENSJONEN virker dog ikke like presserende for Dnlf. Både Janbu og Gjessing har banet vei. Ser man på rekruttering og medisinstudentene, mangler det heller ikke på kvinner. Andre vurderinger vil bli avgjørende når Dnlf-landsstyret skal velge sin 42. president gjennom historien.
Mange tok det for gitt at Jon Helle, visepresident i Legeforeningen og leder av Norsk overlegeforening (Of), ville stille som motkandidat til Hermansen. Etter å ha fått utvidet svarfrist fra valgkomiteen, kom Helle «etter en samlet vurdering» til at han ikke ønsket å stille.
Hva betyr det at Helle sier han gjerne tar gjenvalg som visepresident og ønsker å fortsette som Of-leder uten å gå for presidentvervet: Vil det «blokkere», eller gjøre det vanskeligere, for en annen Of-kandidat å vinne frem som president? Og ikke minst: Hvem er i så fall kandidaten?
TRADISJONELT har allmennlegene hatt problemer med å vinne frem i valg dersom det stiller en kandidat fra sykehuslegene. Nå øyner mange allmennleger muligheten til å ta makten i foreningen.  Marit Hermansen håper på støtte fra fagmedisinske foreninger. Et ubesvart spørsmål er hvor godt samsnakket hun er med Kari Sollien, leder av Allmennmedisinsk Forening (AF).
Sistnevnte har tidligere signalisert et ønske om å stille som president. Nå er hun vag på spørsmålet om hun er kandidat til presidentvervet. Marit Hermansen var i alle fall kjapp med å lansere sitt kandidatur da det ble offentlig at Hege Gjessing ikke tok gjenvalg. Ble Sollien tatt litt på senga?
Dersom allmennlegene skal vinne frem på landsstyremøtet, kan det være en risikabel strategi å stille med to kandidater.
YLF-LEDER Marit Halonen Christiansen ses på som et talent, og får ros for å løfte blant annet mangel på ytringsfrihet i spesialisthelsetjenesten. Men det kan være vanskelig for Dnlf å fortsette med en kandidat fra Ylf, og Halonen Christiansen kan bli ansett som for fersk til å gå helt til topps. Det er tross alt bare noen måneder siden Johan Torgersen forlot vervet for å bli divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Dermed har Marit Hermansen tatt første stikk. Likevel virker det litt for enkelt om ingen tar opp kampen og stiller som motkandidat.
Å VÆRE frontfigur for en så stor, viktig og meningssterk gruppe som legene, er uansett en uriaspost. Det hører med til jobben å bli målt, vurdert og omsnakket: Enten er man for logrende for makten i departement og direktorat. Alternativt kommer kritikken ved at man setter seg på sidelinjen når den samme makten finner løsningene på bakrommet.
Som tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik påpekte: Det er ikke først og fremst kampene om sakene eller den politiske debatten, som tynger eller tærer på kreftene. Det er opplevelsen av motstand fra egen organisasjon – ofte opplevd som «bakholdsangrep» – som tapper en for krefter og pågangsmot.
Det er kanskje et stykke igjen til dramaserien «House of Cards». Men heller ikke Legenes Hus er noen søndagsskole.