Campus-stampe

Slik hørtes det ut da Siri Hatlen trakk seg som administrerende direktør ved OUS 6. juni 2011. Nesten fire år senere vil trolig de fleste som arbeider ved sykehuset, slutte opp om virkelighetsbeskrivelsen. Hatlen konstaterte ved sin avgang «at det er uenighet mellom styrets flertall og administrerende direktør om hva som skal til for å lykkes med fusjonen videre og hvordan den videre prosess bør gjennomføres. I så krevende spørsmål må administrerende direktør ha den fulle tillit fra et samlet styre, hvilket jeg opplever nå at ikke er tilfelle».

MYE er selvsagt endret siden 2011, men situasjonen har likevel bemerkelsesverdige likheter: I begynnelsen av februar kunngjorde OUS-ledelsen at det ikke lenger er aktuelt å samle sykehuset til et «Campus Oslo» på 630.000 kvadratmeter på Gaustad. I stedet lanserte OUS-ledelsen forslag om en nedskalert campus på 400–450.000 kvadratmeter, i kombinasjon med et lokalsykehus for befolkningen i Oslo Øst og Oslo Sør.

Bakgrunnen var at «noen hadde snakket sammen»: Ifølge helseminister Bent Høie (H) hadde man i møte med ledelsen ved Helse Sør-Øst og OUS avdekket at det ikke var full politisk oppslutning om en full samlokalisering på Gaustad – verken på Stortinget eller i Oslo kommune. Men – som det påpekes fra opposisjonen på Stortinget – så har spørsmålet aldri vært behandlet av den folkevalgte forsamlingen.

DA OUS-STYRET skulle behandle «Idéfase OUS – Campus Oslo» 13. februar, var det full enighet om at saken skulle utsettes. Nå skal saken opp til ny behandling 9. april. Det skal bli spennende å se om styret da klarer å se en fremtid for prosjektet.

Den godeste Bent Høie påvirker prosjektet gjennom møter hvor det visstnok er «felles oppfatning av de politiske realitetene i saken». Det er en spesiell form for saksbehandling.

Det kan være grunn til å minne om at Høie som opposisjonspolitiker mente OUS-fusjonen burde granskes. Som helseminister snudde han. Men selve Campus-prosjektet, en idé som direktør Bjørn Erikstein har fått ramsalt kritikk for, har helseminister Høie uttalt fra Stortingets talerstol at han ikke har ønsket å stoppe. Før han nå styrer litt i kulissene, likevel.

OPPOSISJONEN er kritisk til utviklingen på Campus-prosjektet. Men heller ikke Arbeiderpartiet kan slå i bordet med en altfor god historie i saken. Tvert imot. OUS-fusjonen utviklet seg til en dårlig sak for samtlige helsestatsråder fra Ap under åtte år med rødgrønn regjeringsmakt. Derfor ligger partiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen ganske lavt i OUS-terrenget og lar Oslo-sluggeren Jan Bøhler fronte kritikken mot Bent Høie og Bjørn Erikstein.

I Frp har Harald T. Nesvik rollen som frispiller og kritiker av prosjektet, mens Senterpartiets Kjersti Toppe nyter friheten etter regjeringsdeltakelse til å kritisere helseforetaksmodellen.

DE politiske problemene kommer som en følge av de sammensatte utfordringene for OUS; bygningsmessig forfall, IKT-problemer, underfinansiering, ulik lokalisering, mangel på stedlig ledelse og mange ledelsesnivåer – for å nevne noe. Bunnlinjen er likevel at dagens OUS-ledelse heller ikke har maktet å skape tilstrekkelig oppslutning om sin visjon for hvordan Norges største og viktigste sykehus skal se ut i fremtiden.

Tre og et halvt år etter Hatlens avgang er fremtiden for OUS-konstruksjonen fortsatt i det blå. Man trenger en plan som kan skape tro, tillit og optimisme blant ansatte, politikere og befolkning. Å påstå at det haster, er neppe noen overdrivelse.