Han skal overbevise sykehusene om bytte
LIS har ansatt en lege og tidligere industrimann som skal få sykehusene til å spare millioner ved å bytte fra original- til biotilsvarende legemiddel.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det biotilsvarende legemiddelet Remsima (inflisimab) vant årets TNF-anbud med en prisrabatt på 72 prosent sammenlignet med maksimalprisen for Remicade. Rabatten er den høyeste kronerabatten i LIS-systemet noensinne, og beregninger viser at sykehusene totalt kan spare 237 millioner kroner årlig ved å bytte alle pasientene over på Remsima.
– Besparelsene kan gi flere pasienter tilgang til legemidler. Sykehusene bør definitivt bytte nå, sier leder av Legemiddelsamarbeid (LIS), Torfinn Aanes, som tror vi vil se en «betydelig utvikling» ved at flere sykehus velger å bytte til Remsina allerede nå.
– Dramatisk
For å nå frem til sykehusene har LIS nylig ansatt Asbjørn Mack. Mack er lege med lang erfaring fra legemiddelindustrien. Hans nye jobber å reise rundt på sykehusene og fortelle om mulighetene for besparelser som ligger i LIS-anbudene.
– Prisforskjellene er dramatiske. Det blir viktig å følge opp hvordan sykehusene utnytter mulighetene, det er ikke alle som er klar over hva de kan spare, sier Asbjørn Mack, helseøkonomisk rådgiver i LIS.
– Jeg begynner på de store enhetene, og kommer til å rette meg mot fagdirektører og administrerende direktører. De må gi instruks til sine ansatte om hvordan de skal prioritere, sier Mack.
I skrivet fra LIS-TNF/BIO-spesialistgruppe heter det at anbefalingene gjelder «ved oppstart og skifte av legemiddel». Formuleringen om «skifte» er flere år gammel og er ikke rettet mot bytte til biotilsvarende legemidler, men skifte av medisinske årsaker.
– Kommer du til å oppfordre sykehusene til å bytte?
– Jeg skal ikke direkte oppfordre, men kommer til å gi nok informasjon til at de selv skjønner at de bør bytte, sier Mack.
Direktører vil ha bytte
De fire fagdirektørene i de regionale helseforetakene har allerede signalisert at de forventer at sykehusene benytter seg av disse innsparingsmulighetene.
– Mitt syn er at man som hovedregel bør bytte. Som eier av helseforetakene kan vi ikke instruere fagfolkene ved enkeltsykehus, men vi har en klar forventning om at helseforetakene går gjennom LIS-anbudet for å utnytte de store økonomiske gevinstene ved en slik omlegging, sier Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest RHF, i siste papirutgave av Dagens Medisin.
Han får støtte fra Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord RHF.
– Her er det besparelser å hente som vi ikke kan se forbi. I lys av det siste anbudet skal det veldig mye til for ikke å bytte. Vi har allerede lagt føringer i møte med de underliggende helseforetakene, og kommer til å følge dette opp på hvert fagsjefmøte, sier Tollåli.
Varsler praksisendring
Han varsler at årets anbudsresultat vil bety en praksisendring, særlig når byttestudien er ferdig inkludert i løpet av våren.
– Det har ikke vært registrert uheldige hendelser som følge av bytte, og fagsjefene er enige med oss i at det er logisk å bruke de mulighetene som anbudet gir, sier Tollåli.
Også i Helse Midt-Norge er det enighet blant fagdirektørene om at tiden er inne for bytte.
– For pasienter som ikke deltar i byttestudien, er det enighet om at billigste medikament nå skal brukes, sier Kjell Åsmund Salvesen, fagdirektør Helse Midt-Norge.
Helse Sør-Øst kan spare hele 126 millioner kroner på å bytte. Fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard, sier hun vil ta LIS-anbefalingene opp i møte med fagdirektørene til uken.
– Det er likevel viktig å si at det er fagfolkene i det enkelte helseforetak som til en hver tid skal vurdere både behandling og medisinbruk, men samtidig bør vi velge det billigste legemiddel når det ikke er medisinskfaglige grunner til å velge et dyrere alternativ, sier hun.
«Virkelig sant»?
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk mener mye av skepsisen mot biotilsvarende legemidler er «feilaktig og gammeldags».
– Vi har ni års erfaring med ulike biotilsvarende legemidler i Europa, og mange land har gode erfaringer med bytte. Formelt er det ingen hindringer for å bytte, det er en helt grei medisinsk avgjørelse, sier Madsen.
Han påpeker at selskapene som produserer orginallegemidler har sterke økonomiske interesser av å motvirke bytte.
– Hvis det ikke blir bytte beholder originalprodusentene pasientene i lang tid, men hvis det blir bytte mister man markedsandeler raskt. Derfor er det høy aktivitet i industrien både i Norge og resten av Europa for å demme opp mot bytte, sier Madsen.
Etter at rekordrabatten ble kjent, har Madsen blitt kontaktet av kolleger i England og USA, som lurer på om det «virkelig er sant at man har fått så høye rabatter i Norge».
Tror på prisrevolusjon
– Dette har skapt stor oppmerksomhet ute i verden. Hvis det blir tilsvarende rabatter i andre land får man anledning til å behandle langt flere pasienter, påpeker Madsen.
Han tror prisreduksjonen på Remsima kan bety en «revolusjon» for legemiddelpriser generelt.
– Patentet på infliksimab går nå ut i resten av Europa, og om rabatten i disse anbudene blir i nærheten av det vi har sett i Norge vil det skape en revolusjon. Veldig lave priser på et anerkjent legemiddel som infliksimab kan bety at hele prispolitikken i denne gruppen av legemidler kommer opp til vurdering. Vi ser allerede nå at oppmerksomheten om pris sprer seg til USA, særlig på bakgrunn av de høye prisene på legemidler mot hepatitt C sier Madsen.
