Denne grafen fikk norske myndigheter til å reagere

I perioden fra februar til og med desember 2014 har de nye legemidlene sofosbuvir, simeprevir og daklatasvir kostet staten 256 millioner kroner, viser tall fra Helsedirektoratet. For denne prisen har 452 hepatitt C-pasienter blitt behandlet med minst ett av de nye legemidlene. Størsteparten av statens refusjonsutgifter til hepatitt C-medikamenter utgjøres av sofosbuvir, som siden det ble lansert i mars 2014, har stått for en refusjonskostnad på mer enn 200 millioner kroner.
Dermed har omsetningstallene for medikamentet skutt i været: Bare ti måneder etter at legemiddelet ble lansert, har apotekene kjøpt inn sofosbuvir for mer enn 170 millioner kroner – langt mer enn noe annet legemiddel har omsatt for på det norske markedet så kort tid etter lansering.
Fjernet blåreseptrefusjon
Ettersom hepatitt C regnes som en allmennfarlig sykdom, har den tidligere blitt dekket av blåreseptforskriftens paragraf 4. Ifølge denne paragrafen blir behandlingen av visse smittsomme sykdommer automatisk refundert gjennom blå resept.
De store refusjonsutgiftene fikk imidlertid helsemyndighetene til å reagere: Etter at de nye, kostbare legemidlene mot hepatitt C kom på det norske markedet, innførte regjeringen et unntak fra regelen om automatisk refusjon. Fra november 2014 har legene som behandler hepatitt C, dermed måttet søke om individuell stønad for de nye medikamentene.
Ti milliarder kroner
Bakgrunnen for unntaket er, ifølge seniorrådgiver Harald Lislevand i Helsedirektoratet, kombinasjonen av at hver behandling koster så mye og at antallet hepatitt C-pasienter i Norge er såpass høyt.
– Kostnaden per hepatitt C-pasient er ikke høyere enn for eksempel ved en del kreftbehandling, men de totale behandlingskostnadene for Folketrygden vil bli svært høye ettersom det er så mange pasienter med hepatitt C-infeksjon. Det antas at det er rundt 20.000–30.000 personer med kronisk hepatitt C-infeksjon i Norge. Kostnaden ved å behandle alle disse, vil være på over ti milliarder kroner, sier Lislevand.
Til sammenligning var den totale pengesummen som gikk til refusjon av legemidler for alle allmennfarlige og smittsomme sykdommer i 2013 – deriblant hiv, tuberkulose, hepatitt B og hepatitt C – på rundt 416 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen lagt inn 400 millioner kroner til refusjon av de nye hepatitt C-legemidlene.
– Kostnadseffektivt
Legemiddelverket har fått i oppdrag å foreta kostnadseffektivitetsvurderinger av nye legemidler mot hepatitt C. På bakgrunn av disse skal Helsedirektoratet danne konkrete vilkår for hvilke pasienter som skal få behandlingen refundert, og hvem som ikke får det. Først ute er kostnadseffektivitetsanalysen for sofosbuvir – deretter skal tilsvarende analyser for andre nye hepatitt C-legemidler publiseres fortløpende.
– Resultatene av analysene på et overordnet nivå tyder på at er at det er kostnadseffektivt å behandle med disse legemidlene. Fordi disse legemidlene fører til veldig høye budsjettkostnader, vil vi i rapportene gi anbefalinger om hvilke pasientgrupper som det lønner seg mest å behandle, sier Kristin Helene Svanqvist, seksjonssjef for refusjon i Legemiddelverket.
Venter prisfall
Helsedirektoratets Harald Lislevand forteller at det for pasienter som ikke oppfyller vilkårene, bare unntaksvis vil gis refusjon fra folketrygden.
– Hepatitt C-infeksjon kan gi livstruende leverskade. Sykdommen utvikler seg imidlertid langsomt og det kan ta 20 år fra man blir smittet til man får leverskade. Mange personer med hepatitt C kan derfor avvente behandling. Det forventes også at prisen på legemidlene som har kommet nylig, eller som kommer i nær fremtid, vil falle betraktelig når de går av patent om noen år, sier Lislevand.
Kun til de sykeste
Også andre europeiske land er i gang med å utarbeide kostnadseffektivitetsvurderinger av de nye hepatitt C-medikamentene.
I Sverige har eksempelvis det statlige Tandvårds og läkemedelsförmånsverket besluttet at kun de sykeste pasientene skal få sofosbuvir på statens regning. Dette omfatter pasienter som har alvorlige sykdommer i andre organer enn leveren som følge av virusinfeksjonen, pasienter som har gjennomgått organtransplantasjon, eller pasienter som har utviklet leverfibrose på stadiet F3 eller F4. Leverfibrose på stadiet F4 er synonymt med skrumplever.