Dashboard som styringsverktøy

Anne-Grete Skjellanger, avdelingsdirektør/leder av Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet
BRUK AV dashboard vil gi en ny type systematisk innsikt i pasientsikkerheten, som igjen gir grunnlag for god styring og prioritering. Men indikatorene må velges med varsomhet, og de kan aldri gi oss det hele og fulle bildet.
Det planlagte dashboardet og bruken av nasjonale indikatorer for å følge opp pasientsikkerhetsarbeidet har blåst liv i en viktig debatt. I sin kronikk i Dagens Medisin (20/2014) spør Kongsvik hvorvidt bruk av indikatorer fungerer som skylapper – eller som et verktøy for læring. Som leder av sekretariatet for det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet ønsker jeg debatten velkommen.
SE MOT NORD! Det nasjonale dashboardet som nå utvikles i pasientsikkerhetsprogrammet, er etter modell fra dansk helsevesen og den treårige kampanjen Patientsikkert Sygehus. I Norge er Nordlandssykehuset det første helseforetaket som har implementert dashboard på foretaksnivå. Prosjektleder Tonje E Hansen omtaler dashboardet som helt avgjørende for å lykkes med pasientsikkerhetsarbeidet. Helspersonell bruker dataene aktivt i sitt forbedringsarbeid, og styret og ledelsen bruker dashboardet til å lese trender, oppdage risikoområder og foreta kunnskapsbaserte prioriteringer.
Vi vet altså en del om det lokale pasientsikkerhetsarbeidet, men blir pasientsikkerheten i Norge bedre? Hva lykkes vi med – og hva krever økt oppmerksomhet?
Forbedring på de enkelte innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet måles av kliniske team på lokalt nivå, som team på Nordlandssykehuset. Målingene vil for eksempel være antallet dager mellom nye trykksår eller andelen av operasjoner med sjekkliste for trygg kirurgi. Inntil man har oppnådd full spredning av tiltakspakkene, er det imidlertid ikke mulig å aggregere målingene og resultatene på nasjonalt nivå.
VALG AV INDIKATORER. I pasientsikkerhetsprogrammet har vi bevisst valgt eksisterende nasjonale indikatorer som anses som beskrivende – og som er godt etablert i helsetjenesten ved oppstart av dashboardet. De er ikke nødvendigvis kausalt knyttet til innsatsområdene i programmet, og de vil også måle effekten av alle de gode lokale pasientsikkerhetsinitiativene som foregår parallelt med programmet. Men det er de beste indikatorene vi har i dag. Antallet pasientskader målt i foretakene, postoperative infeksjoner, forekomst av urinveisinfeksjoner og overlevelse etter sykehusinnleggelse er noen eksempler.
I tillegg inngår indikatorer på pasientsikkerhetskultur og pasienterfaringer.
PROAKTIVE MÅLINGER. Kronikkforfatterne nevner spesielt kultur som et område som proaktivt påvirker pasientsikkerheten, men som er vanskelig å måle og derfor lett kan overses.
Pasientsikkerhetskultur er som kjent et lokalt fenomen, og varierer mellom avdelinger internt i virksomheter. Kulturmålinger fungerer derfor først og fremst som en meningsfylt indikator på lokalt nivå. Området er imidlertid svært viktig, og vi har derfor valgt ut tre indikatorer for pasientsikkerhetskultur på nasjonalt nivå, herunder pasienttilfredshet og svarandel på pasientsikkerhetskulturundersøkelser og andel som rapporterer om et godt pasientsikkerhetsklima.
INDIKATORJAKTEN. Som kronikkforfatterne påpeker, er det komplisert å vurdere hvilke indikatorer som vil gi et mest mulig korrekt bilde av pasientsikkerheten. Det finnes ikke et perfekt utvalg, og de indikatorene som best beskriver pasientsikkerheten i dag, er ikke nødvendigvis de samme om noen år.
Vi i pasientsikkerhetsprogrammet er enige med forfatterne i at jakten på de gode indikatorene er en stadig pågående prosess. Vi ønsker derfor debatten velkommen, og håper kronikkforfatterne og andre fagmiljøer vil fortsette å utfordre oss og bidra inn i indikatorjakten.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2015