Skjerper oppfølgingskrav ved ADHD-medisinering

Nå foreligger nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av ADHD hos barn, unge og voksne.
Retningslinjene er en oppdatering av tidligere veileder for diagnostikk og behandling som kom i 2005.
Mens veilederen i stor grad var konsentrert om utredning og behandling av barn, unge og voksne, samt forsvarlig medisinering, legger de nye retningslinjene i større grad opp til grundig utredning, individuell tilpasset behandling og god oppfølging av alle behandlingstiltak, inklusiv medisinering.
Bør ta pause
– Nå har vi løsrevet oss mer fra bare bruk av legemidler, og har lagt mye større vekt på en grundig utredning og oppfølging av alle behandlingstiltak. Retningslinjene legger stor vekt på en helhetlig behandling, som blant annet omfatter tilrettelegging i barnehage, skole og jobb, sier seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.
Hun har ledet direktoratets arbeidsgruppe.
– Det er stadig diskusjoner om et eventuelt overforbruk av medisiner ved ADHD. Hva sier retningslinjene om medisinering?
– Når vi nå legger så stor vekt på en grundig utredning, og forutsetter at retningslinjene følges, vil det være de riktige personene som får en diagnose og eventuelt medisiner. Opptrappingsplanen for psykisk helse i Norge førte til at Norge har ligget foran for eksempel Sverige og Danmark i  bruken av medisiner. Men nå ser vi at forbruket flater ut i Norge, mens det øker i Sverige og Danmark.
– Ifølge retningslinjene anbefales en pause hvis man er usikker på om medisinene har effekt. Hva ligger i dette?
– Har en person fått legemiddelbehandling i mange år, bør det tas en pause for å se om medisinene har effekt, eller om det er mulig å klare seg uten. I den eksterne høringen av retningslinjene kom det frem at mange var redde for at medisineringen ikke blir satt i gang igjen hvis det er behov for det. Det er derfor viktig at legen gjør en grundig vurdering etter en pause, svarer Kvanvig.
Samsykelighet
For å sikre en riktig bruk av medisiner, understreker Kvanvig også viktigheten av at helsepersonell utreder for mulig samsykelighet, det vil si mulige andre årsaker til symptomer på ADHD. Dette kan blant annet være stoffskiftesykdom, lærevansker, angst og depresjon, mobbing, omsorgssvikt eller bivirkninger av medisiner og rusmiddelbruk.
Les mer i retningslinjene fra Helsedirektoratet her.