Helseminister Høie sliter med løftene til opposisjonspolitiker Høie

DET er tredje gang Dagens Medisins jury kårer en helseminister som Helse-Norges mektigste. Dagfinn Høybråten (KrF) og Bjarne Håkon Hanssen (Ap) toppet listen henholdsvis i 2002 og 2008.
Ved kåringen for to år siden hadde Jonas Gahr Støre vært helsestatsråd kun få måneder og ble da plassert bak Bjørn-Inge Larsen. Sistnevnte var nylig blitt utnevnt som ny departementsråd. Larsen har for øvrig blitt kåret som Helse-Norges mektigste hele fire ganger siden 2000.
AT helseministeren topper en liste over helsemakt, bør egentlig være «normalen». Folket velger Stortinget, som i sin tur får på plass en regjering. En statsminister har selvsagt mer makt enn en helse- og omsorgsminister, men samtidig tar en helsestatsråd langt flere helsebeslutninger enn en regjeringssjef.
BENT HØIE har faglig innsikt og en politisk erfaring som gjør ham skikket til oppgaven som helseminister. Høie har åtte års erfaring fra Stortinget, har ledet helsekomiteen og sitter i ledelsen i det største regjeringspartiet.
Det synes uklart hva en del av statsrådene ønsker å oppnå. Helseministeren har, som Egon Olsen, en plan. Han skal skape pasientens helsetjeneste. Bent Høie er i gang, men det er usikkert hva han rekker på fire år. En ting er sikkert: Høie kommer ikke i mål med prosjektet.
SELV om Bent Høie klarer seg godt som statsråd, sliter han med løftene han selv ga i valgkampen og som leder av helse- og omsorgskomiteen:
- I opposisjon krevde Bent Høie granskning av OUS-fusjonen. Han var nådeløs i sin kritikk. Som helseminister så Høie ikke lenger behovet for noen granskning.
- Da opposisjonspolitiker Bent Høie snakket opp en helhetlig plan for Sykehus-Norge, så de fleste for seg detaljerte planer for hvor sykehusene i fremtiden skulle ligge; et nytt sykehuskart. Neste høst kommer den nasjonale helse- og sykehusplanen. Den vil trekke opp overordnede prinsipper – som er noe ganske annet.
- De regionale helseforetakene skulle legges ned, lovte opposisjonspolitiker Bent Høie. Det skjer neppe i denne stortingsperioden.
- I valgkampen lovte Høie 12 milliarder kroner i vekst for sykehusene over fire år. I budsjettet leverte han drøye to – én milliard bak skjemaet. Valgløftet kommer neppe til å innfris.
- Helsebyråkratiet skal slankes, lovte Bent Høie fra Stortinget. Etter at han selv kom inn i departementskontorene, har antallet ansatte i byråkratiet vokst.
- I regjeringens politiske plattform heter det at «regjeringen vil sikre pasientene rask tilgang til nye og effektive legemidler». Siden Høie ble helseminister, har Beslutningsforum sagt nei til tre innovative kreftlegemidler. I forrige uke fortalte Dagens Medisin dessuten at Aleris nå tilbyr de tre medikamentene.
Høie har vært opptatt av lik behandling for alle norske problemer, og at lommeboken ikke skal avgjøre behandlingstilbudet. Det todelte helsevesenet kan virkelig bli et faktum under Bent Høie.
LISTEN over utfordrende saker teller også reservasjonsretten, en sak som regjeringen feilbedømte sprengkraften i – og som ga mye – og unødvendig – bråk.
Det er knapt en nyhet at en statsråd ikke klarer å innfri alle sine valgløfter. Bent Høie er verken den første eller siste statsråden som vil møte seg selv i døren: Livet som statsråd er krevende, særlig når man ikke har flertall i Stortinget.
Ser man på enkeltsakene over, klarer Bent Høie ganske godt å holde unna for kritikk om at han er en annen i regjering enn i opposisjon.
Derfor har ikke sakene foreløpig blitt noe alvorlig problem for Høie. Men i sum kan de bli det, fordi spriket mellom løftene han ga – og således forventningen han skapte – kan bli såpass stort at Høie kan miste tillit.
SOM opposisjonspolitiker var Bent Høie iblant nådeløs mot den sittende helseministeren fra Ap. Han og Høyre solgte seg inn som et alternativ til den rødgrønne måten å styre helsepolitikken på. Politikken skulle ikke forsvare systemet.
Høie har vært dyktig til å holde pasientfokuset som helseminister. Han fortjener ros for å ha tatt opp kampen mot leger som har beskrevet seg selv – ikke pasienten – som «navet» i behandlingen.
Men den Bent Høie som i opposisjon ville reformere systemene, er det vanskeligere å få øye på som helseminister. Det kan komme til å gjøre livet som helseminister trøblete for ham.
Les også:
Nummer 10: Bjørn Erikstein
Nummer 9: Stener Kvinnsland
Nummer 8: Jonas Gahr Støre
Nummer 7: Camilla Stoltenberg
Nummer 6: Jan Tore Sanner
Nummer 5: Siv Jensen
Nummer 4: Bjørn Guldvog
Nummer 3: Erna Solberg
Nummer 2: Bjørn-Inge Larsen
Nummer 1: Bent Høie
Mektigst i Helse-Norge: Helseministeren
Helse-Norges 100 mektigste: Her er den komplette listen
Kommentar: Helseminister Høie sliter med løftene til opposisjonspolitiker Høie

Diskutér helse-makt på Twitter:  #DMhelsemakt

Er du enig eller uenig i juryens vurderinger? Si din mening i kommentarfeltet.