Vil ha sterkere styring av fastlegene

Det mener Prioriteringsutvalget, som nylig la frem sin rapport.
– Myndighetene bør kunne følge med på, vurdere og følge opp uheldig variasjon i henvisningspraksis, og det bør vurderes hvordan takstene i finansieringen av allmennleger og spesialister kan utformes for å påvirke prioritering i riktig retning, mener utvalget.
 – Forventer reaksjoner
– Legene bør også kjenne til kostnader og helsegevinster ved henvisning, heter det i rapporten.
– Nåværende ordninger har insentiver som påvirker allmennlegers henvisninger og valg, og det bør undersøkes i hvilken grad dagens finansieringsordninger leder til gode prioriteringer, sier Jan Abel Olsen, medlem i utvalget og professor i helseøkonomi ved Universitetet i Tromsø.
Han forventer reaksjoner på anbefalingen:
– Dette vil være tiltak som griper inn i allmennlegenes kliniske frihet. I Danmark er det en form for overvåking av klinisk praksis med oppfølging av allmennleger som henviser for mye eller for lite. Allmennlegene bør bli seg mer bevisst det såkalte finansielle ansvarsprinsipp, som sier at en beslutningstaker bør kjenne ansvar for ressurskonsekvensene av sine anbefalinger, sier han.
Ulike lønnssystem?
 – Ett steg i riktig retning er mer informasjon og større oppmerksomhet om hva de ulike henvisningene koster, enda bedre: policy-eksperimenter med alternative avlønningsformer for å se i hvilken grad ulike lønnssystem gir ulik grad av unødvendige henvisninger, sier Olsen.
Positiv, men frykter styring
Leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marit Hermansen, mener mer tilgjengelig data på henvisninger er et godt forslag, men ønsker ikke å bli styrt av myndighetene.
– Vi vet det har effekt at vi som leger får tilbakemelding på praksisen vår og at det settes i et kvalitetssystem. Vi skal nok måles mer enn før, men det hjelper ikke bare å måle. NFA mener at dataene ikke skal brukes kun til styring. Hvis myndighetene vil at vi skal endre praksis, må vi kunne bruke dataene i egen praksis til diskusjon og sammenligning med kolleger. Det er det som virker, og det er da myndighetene kan få gode data. Jeg ønsker også et samarbeid med spesialisthelsetjenesten om mine henvisninger. I dag er det ingen tilbakemelding og læring, sier Hermansen til Dagens Medisin.
Hun synes det er bra hvis legene kan få informasjon om de kostnadsmessige konsekvensene av det de gjør, og hun er positiv til å se nærmere på takstene:
– Normaltariffen er viktig styringsverktøy for myndighetene, men de har ikke brukt dette aktivt nok til å øke kvaliteten. I takstene ligger det klart et potensial for bedre styring av behandling, og vi ønsker å innrette normaltariffen slik at vi prioriterer de riktige pasientene, sier Hermansen.
Takster?
Leder av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL), Tor Carlsen, sier at arbeid med henvisninger er noe SKIL vil jobbe med og at takster kan være et virkemiddel for å bedre kvaliteten.
Fastlege Bente Aschim har sittet i Prioriteringsutvalget og mener det er viktig å se på henvisningspraksis, men at det må forankres i allmennlegetjenesten.