PRIORITERING OG FORSKJELLER: Fagsjef Hans Johan Breidablik i Helse Førde sier noe må gjøres for å få bukt med ulik forskrivningspraksis. Foto:

– Fastlegene må i større grad få henvisningene i retur

– Kravet til åpenhet kan på sikt omfatte også å offentliggjøre hvor mye legene henviser, sier fagsjefen i Helse Førde.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Prioriteringsutvalget har i sin ferske rapport satt fokus på variasjon i henvisningspraksis hos legene.
Les mer: Ønsker sterkere kontroll av fastlegene
De foreslår at sterkere kontroll av fastlegenes forskrivningspraksis kan bidra til å få bukt med uheldig variasjon.
– Henvisningene har nøkkelrolle
– Dette er en del av en større problematikk; variasjonen i de fleste områder i hele den norske helsetjenesten – som for øvrig er et internasjonalt problem, sier Hans Johan Breidablik, fagsjef i Helse Førde.
–Det er variasjoner i alle deler av helsevesenet. Men henvisninger har en særlig rolle, fordi variasjonene i hva helsetjenesten driver med har et betydelig utgangspunkt i hva som kommer inn av henvisninger fra fastlegene. De har derfor en nøkkelrolle i problematikken rundt variasjoner, og som også er en utfordring når det gjelder kvalitetskrav.
Lysbehandling ga norsk rekord i ulik henvisniningspraksis
Breidablik og kollegene i Helse Førde står bak Samhandlingsbarometeret, som forsøker å skaffe data omkring variasjonene.
Dagens Medisin har tidligere omtalt Samhandlingsbarometeret, som blant annet viste at det er en variasjonsfaktor på 4,5 prosent i henvisninger til hudpoliklinisk behandling kommunevis i fylket.
I Sogn og Fjordane ble det avdekket at når det gjaldt lysbehandling for hudlidelser, var det en variasjonsfaktor på over 24 – et eksempel som er omtalt som norsk rekord i ulik henvisningspraksis.
«Moderat interesse» for måling av egne henvisninger
 –  Det har slått meg at mange av legene som inngår på barometeret ikke er så interesserte i hvor de selv står – det er anonyme tall, og ved å henvende seg til oss kan de få vite hvordan de ligger an i forhold til andre leger på barometeret. Interessen har vært moderat, så man kan jo gjøre seg noen tanker om det.
Les også: Barometer avslørte store henvisningsforskjeller
 – Hadde jeg vært kommunelege nå hadde jeg ønsket å vite hvordan jeg lå an, sier han, og legger til at noen større legekontor har vist stor interesse for å gå nærmere inn i egne tall, sier Breidablik.
– Er det sterkere styring av fastlegene som må til?
– Én  side av dette ser vi på som viktig. Og det må vi i spesialisthelsetjenesten må ta internt - det er den som mottar og vurderer henvisningene:  I prinsippet er vi pliktig til å vurdere dem, uansett hvor mange vi får.
«...en tilstand som ikke er prioritert hos oss»
 – Vi må se på i om vi i større grad kan sende henvisningene i retur, med svar som «dette er en tilstand som ikke er prioritert hos oss» eller «vi forventer at pasienten får tilbud for denne lidelsen i primærhelsetjenesten». Vi ville trolig kommet et stykke lenger ved å sende noen slike henvisninger i retur med klare anbefalinger. Neste gang vil kanskje ikke fastlegen sende en tilsvarende henvisning. Det kan tenkes at enkelte av legene blir irriterte og at det skapes gnisninger, men det må vi tåle.
Den eventuelle returen må inneholde god informasjon og gode råd, og pasienten må også bli informert om dette, framholder han.
 –  Mer enn økonomiske insentiver er, så tror jeg dette er veien å gå. Når det er sagt kan vi generelt sett ikke fortsette å ha insentiver som tilsier at jo mer du forbruker jo mere lønnsomt er det. Vi kan ikke fortsette slik.
Må ha nasjonal avklaring
 – Dette innebærer en økt styring av fastlegene?
 – Det er klart at det kan bli juridiske diskusjoner der mange av sykehuslegene som vurderer henvisninger i dag, er redde for å havne i en situasjon der de ikke har gjort sin lovmessige plikt. Praksisen nå er nok også varierende og i grenseland noen steder, ettersom jeg forstår når jeg snakker med folk i andre helseforetak. Så her trengs en nasjonal avklaring og konsensus rundt dette.
Offentliggjøre henvisninger?
– Hva med mer informasjon til fastlegene om hva de ulike henvisningene koster?
– Det har jeg tenkt siden jeg startet i helsevesenet; om folk egentlig vet hva de faktisk forbruker i ulike situasjoner og avgjørelser. Samtidig må vi her trå forsiktig så ikke pasienten får inntrykk av at vedkommende trenger en «for dyr» behandling og ender opp som skadelidende.
– Bør man offentliggjøre tall på fastlegenes henvisninger, som er en stor offentlig utgift?
– På sikt vil kravet til åpenhet kunne omfatte også å offentliggjøre hvor mye legene henviser. Jeg tror ikke vi er der i dag, gjør vi det nå vil vi kunne miste et godt samarbeidsklima. På sikt vil kravet til åpenhet imidlertid omfatte alle områder i helsevesenet. Nå ser vi jo at man for eksempel i USA legger ut åpent hvor mye legene mottar fra legemiddel- og utstyrsindustrien.

Powered by Labrador CMS