TAK PÅ EN MILLION: Trappetrinnsmodellen illustrerer hvordan betalingsgrensen varierer etter helsetapet. Foto: NOU

Vil betale én million for ett godt leveår

Antall tapte gode leveår for en pasientgruppe skal avgjøre samfunnets betalingsvilje for å innføre helsetiltaket, mener Prioriteringsutvalget.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Fakta om Prioriteringsutvalget

* Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet 21. juni 2013 for å vurdere hvordan vi best møter dagens prioriteringsutfordringer i helsesektoren.* Leverte sin rapport 12. november 2014.* Ledes av Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen.* Andre medlemmer er:Tidligere stortingsrepresentant Sonja Irene SjøliGeneralsekretær Bjørnar AllgotFastlege Bente AschimAdministrerende direktør Stener KvinslandTidligere stortingsrepresentant Gunn Karin GjulFørsteamanuensis Hans Olav MelbergProfessor Reidun FørdeProfessor Jan Abel OlsenGeneralsekretær Tove GundersenAssisterende direktør Øystein MælandFørsteamanuensis Alice KjellevoldAvdelingsoverlege Atle MoenSpesialrådgiver Meetali Kakad

Et omdiskutert tema er hva det offentlige skal betale for å vinne ett, godt leveår. Det finnes ingen eksakt grense i dag, men den uformelle grensen går et sted mellom en halv og en million kroner.

Prioriteringsutvalget fikk i fjor oppdrag fra den forrige regjeringen å vurdere om det bør innføres en grense for hva som er et rimelig forhold mellom kostnad og effekt.

Flere grenseverdier
I stedet for én enkelt grenseverdi, mener utvalget at det er behov for et sett med grenseverdier.

– Vi foreslår flere differensierte grenseverdier, avhengig av hvor stort helsetapet er for pasientgruppen. Hvis det er snakk om en pasientgruppe med stort helsetap kan et høyere tak være rimelig enn for små helsetap, sier utvalgets leder, Ole Frithjof Norheim.

Forslaget er illustrert ut fra en trappetrinnsmodell (se figur) der grenseverdiene varierer fra 250.000 kroner til 1.000.000 – avhengig av størrelsen på helsetapet, det vil si tapte gode leveår. Dersom tiltaket som skal vurderes har en kostnadseffektbrøk innenfor det grønne området, vil beslutningstakeren normalt ha god grunn til å innføre eller videreføre det aktuelle tiltaket.

Tak på en million
– Innebærer dette et absolutt tak på én million kroner for dyre medisiner og andre tiltak?

– I denne illustrasjonen er den høyeste verdien én million. Utvalget mener dette bør være utgangspunktet for den videre diskusjonen om grenseverdier i Norge.

I sin utredning har utvalget valgt å ikke støtte seg på bruken av kvalitetsjusterte leveår (QALY) som mål på behandlingseffekt.

– Er dere kritiske til QALY som metode?

– Utvalget bruker termen «gode leveår» fordi det finnes mange ulike metoder for å regne på dette. Vi er imidlertid kritiske til at noen bare er opptatt av kostnadene og helsemaksimering ved QALY. Utvalget mener at et nytt og mer konkret helsetapskriterium bedre kan fange opp aspektet med rettferdig fordeling, som vi var vært opptatt av. Prioritering handler ikke bare om kostnadseffektivitet, men også om rettferdig fordeling av gode leveår, sier Norheim.

Tar hensyn til alternativ bruk
Grenseverdiene kan ifølge utvalget være spesielt nyttig i situasjoner der beslutningstakeren vurderer om et tiltak skal innføres eller ikke – samtidig som man har mangelfull informasjon om de tiltakene som konkurrerer om de samme ressursene. Grenseverdiene er basert på det beste anslaget for alternativkostnaden, altså den beste reelle alternative ressursbruken.

Modellen er illustrert ved bruk av data fra helsetjenesten i England, men utvalget mener det snarest bør settes i gang et arbeid for å finne et godt estimat for gjennomsnittlig kostnad per gode leveår i den norske helsetjenesten.

Powered by Labrador CMS