Prioriteringsutvalget: Dette bør bli dyrere for pasienten

– Det totale omfanget av egenbetaling bør ikke økes, men systemet bør innrettes på en mer treffsikker måte. Utvalget er enstemmig på at det kan være akseptabelt å bruke graderte egenandeler for å redusere forbruket av lavt prioriterte helsetjenester, sier professor Ole Frithjof Norheim, som har ledet utvalget.

Utvalget foreslår at egenbetaling økes for tiltak som gir lave helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med lite helsetap.

De lister opp følgende eksempler på tjenester som bør bli dyrere for pasienten:

* Rituell omskjæring av gutter

* Visse typer fysioterapi (mange har i dag fått gratis fysioterapi hvis diagnosen står på diagnoselisten for fysioterapibehandling. Utvalget foreslår en gjennomgang for å fjerne fysioterapitiltak med liten helsegevinst fra denne listen).

* Utvalgte former for dagbehandling på sykehus, som fagmiljøene har anbefalt lav prioritet. Dette gjelder operasjon for grå stær når synsstyrken er bedre enn 0,5 på det beste øyet, hengende øyelokk, snorking uten pustestopp, brystreduksjon, åreknuter uten komplikasjoner, kirurgi for håndsvetting og rødming.

* Utvalgte prosedyrer for utredning av ryggsmerter, kneskader, brystkreft og prostatakreft  - etter forslag fra Legeforeningen.

Samtidig foreslår utvalget at egenbetaling reduseres eller fjernes helt for tiltak som gir store helsegevinster, og som er rettet mot tilstander med store helsetap.

Flertallet sier nei
Spørsmålet om egenbetaling har vært spesielt vanskelig for Prioriteringsutvalget, og var hovedårsaken til at den endelige innstillingen ble forsinket med to måneder. For å skaffe seg kunnskap har utvalget bestilt en helseøkonomisk utredning, samtidig som det er gjennomført en spørreundersøkelse i befolkningen.

I undersøkelsen, som ble utført av forskere ved Universitetet i Bergen, sier et flertall i befolkningen at de er uenig i at pasienter selv bør betale for behandling, selv ved ikke-alvorlig sykdom hvor behandlingen gir lite helseforbedring.

Den økonomiske utredningen, som viser til erfaringer fra andre land, slår fast at økt egenbetaling for en tjeneste vil føre til redusert bruk av tjenesten. Men samtidig påpekes det at egenbetaling kan ha negative helseeffekter ved at det fører til redusert bruk også av tjenester som er både kostnadseffektive og medisinsk nødvendige.

Avvist av Frp
Temaet har vist seg politiske betent gang på gang. Allerede i 1997 foreslo Lønning II-utvalget at egenandeler vesentlig skulle legges på lavt prioriterte tjenester.

I valgkampen i fjor varslet Bent Høie at Høyre ville vurdere høyere egenandeler for behandlinger som ikke skal prioriteres. Pasienter med skjemmende åreknuter og folk som snorker uten at det er helsefarlig, ble nevnt som eksempler på grupper som ville måtte betale mer. Frp-leder Siv Jensen var raskt ute med å kalle Høyres plan «dobbelt usosial» og viste til at dette ville ramme dem med dårligst råd. Siden har det vært stille.

Skal på høring
– Frykter du at forslaget heller ikke vil bli lyttet til denne gangen?

– Vi håper at alle våre anbefalinger blir vurdert og drøftet, og ser frem til at dette skal ut på høring. Det finnes begrenset kunnskap om differensierte egenandeler etter prioritet, og det er viktig å starte i det små, sier Norheim.

I rapporten viser utvalget til at egenbetaling i Norge samlet sett er i det nedre sjiktet i en nordisk sammenligning. Det finnes enkelte særregler som bryter med hovedmønstrene, og utvalget mener det er behov for å forenkle reglene.