Beslutningsforum må åpnes

KOMMENTAR: Prioriteringer er etikk i hverdagen. Om de vanskelige beslutningene. Så enkelt. Og så utrolig vanskelig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

OLE FRITHJOF NORHEIM var sekretær for Lønning II-utvalget. Året var 1997 og utvalget la gjennom NOU 1997:18 frem tre prioriteringskriterier for norsk helsetjeneste:
1) tilstandens alvorlighet
2) nytten av tiltaket og
3) kravet om kostnadseffektivitet.
I ettermiddag stod professoren ved medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen selv i sentrum, og ga føringer for nye kriterier for prioriteringer:
1) Helsegevinst: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket.
2) Ressursbruk: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.
3) Helsetap: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst.
SÆRLIG er det siste kriteriet, helsetap, nytt – og tydeligere definert enn sist gang prioriteringskriteriene ble nedfelt. Norheim var dessuten tydelig på at ingen av kriteriene skal stå alene, men stå og brukes samlet.
Tittelen på rapporten til Prioriteringsutvalget, Åpent og rettferdig – prioriteringer i norsk helsetjeneste» (NOU 2014:12), har som bærende idé å gi «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt».
Denne fordelingen skal bygge på likebehandling og vektlegging av særlig gode leveår som tilfaller de dårligst stilte.
PROSESSEN bak prioriteringer skal skje gjennom åpenhet, relevante begrunnelser, klageadgang og muligheter for revisjoner, og regulering og institusjonalisering.
På pressekonferansen fortalte Norheim at dette har «særlig relevans for» organer som Beslutningsforum (RHF), utvikling av faglige retningslinjer, ledere på alle nivåer, Legemiddelverket, Nasjonalt råd og Helse- og omsorgsdepartementet.
SER man på førstnevnte – Beslutningsforum – er konsekvensen at forumets møter – som hovedregel – nå må bli åpne. Det vil, ved behandlingen av enkeltsaker, kunne være grunnlag for lukking.
Men dersom målet bak prioriteringer i helsetjenesten er større grad av tillit, engasjement og rettferdighet kan ikke helsedirektørene i de fire regionale helseforetakene lenger møtes bak lukkede dører.
Det fremmer ikke dialog, forståelse eller transparens.
DAGENS MEDISIN har klaget på lukkingen av Beslutningsforum, men fått avslag fra forumet. Også helseminister Bent Høie har avvist at forumet bør være åpent.
Dersom man skal ta Prioriteringsutvalgets utredning på alvor – som noe mer enn honnørord eller en festtale – må konsekvensen være reell åpenhet i Beslutningsforum: Det holder ikke å sende ut referater eller vedtakene fra møtene i etterkant. Det er ikke åpenhet.
Debatten i forumet må derfor bli tilgjengelig for offentligheten. Ikke i alle saker, eller hele tiden.
Men åpenhet må være regelen, og så må man lukke ved behov. Vil man ha åpenhet, så er det mulig. Etter Norheim-utvalgets rapport mener jeg man heller ikke har noe valg.  Dersom Beslutningsforum forblir lukket, vil det være å peke nese til Prioriteringsutvalget.
DE 14 medlemmene av Norheim-utvalget har klart å samle seg om en felles, samlet utredning. Det er en styrke for utvalgets konklusjoner og anbefalinger.
Nå er planen – eller mer presist håpet – til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) at utvalgets arbeid vil gi bred og engasjert debatt omkring i hele landet.
PRIORITERINGSDEBATTEN i helsetjenesten er krevende – og vanskeligere jo nærmere man kommer pasientene og dens pårørende. Legene og andre helsearbeidere må derfor bruke de nye kriteriene i den kliniske hverdagen.
Men skal de gjøre det i praksis, må de støttes i avgjørelser om hvem som ikke kan få kjøre Rolls Royce gjennom helsetjenesten.
Til de trenger vi politikere, sykehussjefer og andre helseledere som står bak dem som gir et «nei» til behandling, forteller at noen må vente, eller gir andre forrang. Eller som Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet og medlem av utvalget sa på presentasjonen av utvalgets rapport i dag: «De fleste får behandling i dag, men prioritering handler om rekkefølge, volum og intensitet».
HVA nå? «Debatt om debatten» er i seg selv viktig: Prioriteringsutvalgets utredning må diskuteres bredt – og gjerne intenst.
Høie og departementet sender nå saken på høring, før det kommer en egen stortingsmelding og prioriteringer «i løpet av 2016».
Prioriteringer i helsetjenesten er først og fremst refleksjoner om valg – både store og små beslutninger. Det handler om å sette egeninteressene til side, og gi dem som ikke har sterke talerør en stemme.
Helsepersonell skal følge de samme kriteriene for diagnostisering og behandling. De må være åpne om sine valg, og lytte til pasienter og pårørendes synspunkter. Det skal tenkes helhetlig.
PRIORITERINGER er etikk i hverdagen. Om de vanskelige beslutningene. Så enkelt. Og så utrolig vanskelig.

Powered by Labrador CMS