MAGEPLASK? Onkolog Andreas Stensvold spår mageplask for helseministeren, dersom det ikke kommer mer penger til innføring av kreftpakkene. – Helseministeren må tørre å ta de grepene som må til, sier han. Foto: Arkivfoto

Her er kreftlegenes dom over kreftreformen

Kreftleger frykter at pasienter med andre alvorlige sykdommer må prioriteres ned for å få kreftpasientene gjennom de nye forløpene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Om to måneder innføres den nye nasjonale standarden for kreftutredning og -behandling.
Fra 1. januar skal de såkalte kreftpakkene være klare: Dette er en ny nasjonal standard for forløpstider som fastslår hvor lang tid de ulike delene i en utredning og behandling skal ta.
Fire kreftformer først ut
I regi av Helsedirektoratet har 21 faggrupper og hundre fagpersoner og brukere bidratt i arbeidet med å utarbeide forløpene, som lages etter modell fra de danske pakkeforløpene.
Først ut er pakkeforløp for bryst-, lunge-, prostata- og tarmkreft.
Dagens Medisin har spurt lederne av de fire faggruppene som skal organiseres i pakkeforløp først, om status, framgang og utfordringer med å standardisere norsk kreftomsorg.
Regjeringens initiativ til pakkeforløpene ble godt mottatt, også av kreftleger som Dagens Medisin har snakket med. Men nå frykter de at det er for lite penger til oppstarten.
De er også urolige for at pasienter med andre alvorlige sykdommer må prioriteres ned for å få kreftpasientene gjennom forløpene.
Samtidig påpeker de at flaskehalsene, som patologifunksjonen og radiologien, lenge har strevd med manglende ressurser.
Helseminister Bent Høie har helt fra starten vært klar på at det ikke blir gitt ekstra penger til innføringen av kreftpakkene, ut over støtte til rent administrative funksjoner.
I år har innføringen av pakkeforløp fått fem millioner kroner, og i neste års statsbudsjett er det foreslått å gi 3,5 millioner.
Prostatakreft
– Det er ikke nok penger til å gå i gang, sier Andreas Stensvold, onkolog og leder av arbeidsgruppen for prostatakreft.
– Når det gjelder den faglige delen, er vi nesten i mål. Men dette blir en kjempeutfordring: Vi må få unna «kuppelen» som vi sliter med allerede; nemlig lange køer som vi har nå. Vi starter ikke fra scratch her. Dét er meget utfordrende. Når det gjelder flaskehalsene, vil dette slå ut så til de grader når vi innfører pakkeforløpene. Det som hjelper, er å få inn mer penger nå. Helseministeren må tørre å ta de grepene som skal til. Han kommer til å gå på et mageplask, sier Stensvold.
Lungekreft
– Bufferkapasitet for å innfri forløpstidene kan bli krevende, mener onkolog Odd Terje Brustugun, leder av arbeidsgruppen for lungekreft.
– Den nødvendige bufferkapasiteten blir betydelig, særlig for diagnoser som innebærer mange pasientoppmøter og undersøkelser, som ved lungekreft. For å sikre kort ventetid, må vi sette av timer på forhånd uten at vi vet om timen blir fylt. Jo flere slike «open slots» per pasient, desto færre pasienter kan håndteres – og vi må ha flere leger for å opprettholde effektiviteten, sier Brustugun, som tror det blir bedre over tid, når det får gått seg til.
Han peker på at også skopier er en vesentlig flaskehals, og med knapp onkologikapasitet.
Brystkreft
Også onkologiprofessor Erik Wist sier det trengs mer penger, og håper de kommer etter en tid.
– På sikt er kreftforløpene en vinn-vinn-situasjon. Dette tok tid i Danmark også. Jeg mener at flaskehalser og stopp i systemet vil bli belyst på en annen og bedre måte enn før. Etter hvert blir det nødt til å komme penger inn. I løpet av et halvår etter innføringen vil vi se hva som trengs. Det spørs vel om det blir helseforetakene som må bære utgiftene og omprioritere. Jeg håper ikke det, sier Wist, som leder av arbeidsgruppen for brystkreft.
– Er det nok penger til brystkreftområdet til å starte forløpet?
– Nei, men det er ikke så lite at vi ikke skal starte. Jeg tror det kan komme noen aha-opplevelser underveis for myndighetene. De blir nødt til å gjøre noe med dette, sier Wist.
Tarmkreft
Gastrokirurg Morten Tandberg Eriksen har ledet arbeidsgruppen for kolorektalkreft. Han sier det kan være nødvendig med noe mer ressurser for å kunne implementere forløpene.


– Vi er bekymret for koloskopikapasiteten og for dårlige IKT-systemer, som kan forsinke henvisning og samhandling. Vi trenger også noe bufferkapasitet. Men vi har fra én til to ukers planleggingshorisont for å holde tidene, og det meste kan løses med logistikk og god planlegging, mener Tandberg Eriksen, som tror endringene ikke blir veldig store, selv om det kan bli en pukkeleffekt i starten.
Regjeringens 
trepunktsplan for kreft:

  •  Standardiserte pakkeforløp
  • Bedre samarbeid innenfor spesialisthelsetjenesten
  • Diagnostiske sentre i hvert helseforetak
Powered by Labrador CMS