Høie: – Begynner i feil ende

Helseminister Bent Høie (H) mener at kreftlegene begynner i feil ende når de påpeker problemene med flaskehalsene i norsk kreftbehandling.
Må identifisere problemene først
– Vi må over i en situasjon der vi først sikrer gode forløp, og så gjennom dette identifiserer eventuelle flaskehalser og hva vi gjør med dem. Ellers kan vi risikere at pengene og ressursene blir brukt feil, sier Høie til Dagens Medisin.
Han sier han opplever stor entusiasme i de tverrfaglige gruppene som har jobbet med innføringen av pakkeforløp for kreftbehandling, og når det gjelder manglende ressurser, sier statsråden:
– Mitt svar på det er at vi legger opp til en høy vekst i sykehusenes økonomi neste år, og vi kommer til å gi mer penger i årene fremover.
Bruk av private
Høie mener pakkeforløpene først og fremst handler om organisering og viser til erfaringer fra brystkreftsenteret ved Oslo universitetssykehus, hvor ventetiden ble redusert fra 12 til 1-2 uker.
– Det handlet i stor grad om bedre organisering og innføring av tverrfaglige behandlingsteam samt at de flyttet ut en del av jobben til private.
– I hvilken grad vil kjøp av private tjenester redusere flaskehalsene?
– Det er ikke sikkert det er løsningen alle steder, svarer Høie.
Ikke forskjøvet andre grupper
Prosjektdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet sier innføring av pakkeforløpene, ifølge danskene, ikke har forskjøvet andre pasientgrupper.
– Vi kan imidlertid ikke være sikre på om dette ikke kan skje i Norge. Derfor ønsker vi å følge med på ventetider for andre pasientgrupper, sier Hafstad.
Strategidirektør for kreft i Helsedirektoratet, Kjell Magne Tveit, vedgår at det trengs større kapasitet i utredningen.
– Erfaringen fra Danmark var at man måtte bygge opp større kapasitet i begynnelsen. I prinsippet burde det ikke være mer ressurskrevende å utrede raskt enn langsomt. Men skal vi klare dette, må vi ha en viss reservekapasitet. Sykehusene må også se på hva de kan gjøre annerledes, sier Tveit.