Ny metode forebygger slag hos flimmerpasienter

Pasienter med atrieflimmer har økt risiko for hjerneslag på grunn av blodproppdannelse i aurikkelen, som er et vedheng til venstre atrium i hjertet.

– Den vanligste behandlingen for å forebygge blodpropp ved hjerteflimmer er blodfortynnende medikamenter (antikoagulasjon) som Marevan eller tilsvarende. Dette øker imidlertid risikoen for blødninger, sier overlege Ahmed Al-Ani ved kardiologisk avdeling på Ullevål sykehus.

Hos pasienter som allerede har hatt alvorlige blødninger i hjernen eller i mageregionen, kan en kateterbasert lukking av aurikkelen være et godt alternativ til blodfortynnende medikamenter.

St. Olavs først ute
Metoden er allerede i bruk i alle andre nordiske land, og i Norge var St. Olavs Hospital først ute med behandlingen i fjor høst. Der ble det gjort to inngrep av denne typen.

– Så langt i høst har seks pasienter fått denne behandlingen ved Oslo universitetssykehus, tre på Ullevål og tre på Rikshospitalet, forteller Al-Ani, som anslår at de i løpet av neste år vil utføre inngrepet på rundt 30 pasienter.

Behandlingen gjennomføres ved at en sammenklemt plugg føres gjennom et kateter fra lysken til hjertet. I hjertet foldes pluggen ut og festes slik at den sperrer inngangen til aurikkelen. Når pluggen er festet riktig, fjernes kateteret.
Omtrent 90 prosent av blodproppene som gir hjerneslag ved atrieflimmer, kommer fra venstre aurikkel, som er et slags blindtarmlignende vedheng på venstre hjertehalvdel. Når vedhenget plugges igjen, reduseres risikoen for blodpropp - og hjerneslag.
Selve prosedyren varer i en til to timer og foregår i generell narkose. Deretter blir pasienten liggende til observasjon på sykehuset til dagen etter.

Godt utprøvd i andre land
Ifølge standard praksis når ny metode innføres, har Al-Ani og kollegene hatt bistand fra en utenlandsk lege med mer erfaring under de første operasjonene. Den danske legen har selv allerede operert 90 pasienter med denne metoden.

– Hvorfor er Norge sene med å ta i bruk denne teknikken?

– Vi vil gjerne ha studier og se resultater og erfaringer før vi begynner. Nå har vi nok data som tilsier at behandlingen er god og kan bygge på erfaringer fra andre land for å unngå komplikasjoner, sier Al-Ani til Dagens Medisin.

Ønsker henvisninger
Etter jul er Al-Ani og kollegene ferdig med sertifiseringen og kan utføre inngrepet på egen hånd.

Al-Ani ønsker nå å formidle kunnskap om den nye metoden, slik at flere leger i regionen kan henvise pasienter til behandlingen. Pasientene dette kan være aktuelt for vil i hovedsak bli henvist fra slagenheter eller gastrointestinale avdelinger over hele Helse Sør-Øst.