SOFAGRIS: WHO har beregnet at 3,2 millioner dødsfall årlig på verdensbasis skyldes fysisk inaktivitet – og at denne «epidemien» er verre enn fedmeepidemien. Foto: Colourbox Foto:

Fastlegene vil få folk opp av sofaen

En lege vil klare å få én inaktiv person fysisk aktiv i løpet av ett år ved å treningsveilede tolv pasienter. Det er langt bedre resultater enn ved røykeslutt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

For å få én inaktiv person til å oppfylle myndighetenes anbefalte nivå av fysisk aktivitet i løpet av ett år, må fastlegene treningsveilede tolv pasienter. Det gir et såkalt Number Needed to Treat (NNT) på 12.
Dette viser en kunnskapsoppsummering og metaanalyse på effekten av fysisk aktivitet som tiltak i primærhelsetjenesten. Studien ble publisert i BMJ i 2012 (Orrow et al) og republisert i fjor.
Til sammenligning viste en Cochrane-rapport i 2008 at NNT for røykeslutt er på 50–120.
Kan for lite om effekten
Dette ble presentert på et 15 timers klinisk emnekurs i Exercise is Medicine for allmennmedisin på Primærmedisinsk uke nylig. For første gang har fysisk aktivitet som medisin blitt tellende kurs for allmennleger.
– Målet vårt er å gjøre fysisk aktivitet til en fast del av forebyggings- og behandlingsprosedyrer for alle pasienter, men det krever kompetanseheving og instanser som pasientene kan henvises til, sa kursleder Mona Kjeldsberg. Hun er fastlege i Gjerdrum og PhD-kandidat ved Universitetet i Oslo.
– Hvor flinke er allmennlegene til å bruke fysisk aktivitet som behandling?
– Vi er ikke flinke i det hele tatt, og vi kan altfor lite om effekten av fysisk aktivitet. Så her er det store muligheter for forbedring. Vi bør gripe muligheten vi har til å påvirke, sier Kjeldsberg til Dagens Medisin.
Verre enn fedmeepidemien
WHO har beregnet at 3,2 millioner dødsfall årlig på verdensbasis skyldes fysisk inaktivitet – og at denne «epidemien» er verre enn fedmeepidemien.
– Bølgen av fysisk inaktivitet er ifølge WHO den største utfordringen de neste 20–30 årene, i hvert fall i vestlige land, sa Ola Rønsen, mangeårig lege i Olympiatoppen, nå sjeflege ved Aker Solution.
Han viste til Helsedirektoratets tall på at en fysisk inaktiv person lever cirka fire–fem år kortere enn en aktiv person, og vil i løpet av livet få et tap i livskvalitet på cirka fem år. – Vi har en utfordring, både i primær- og sekundærforebygging, sa Rønsen.
Han mener den tiden fastlegen bruker med pasientene bare til refleksjon, er viktig: – Si til pasienten: «Tenk på det, og kom tilbake om tre uker».
Ser at det virker
Fastlege Hilde Rygh Hjorthen  ved Storsenteret legekontor i Ski har ganske god erfaring med å treningsveilede pasienter.
– Når jeg ser at det virker, gir det guts til å fortsette. Vi fastleger kan utgjøre en stor forskjell, sier Rygh Hjorthen til Dagens Medisin.
Hun følger opp med en vanlig konsultasjon på 15 minutter en måneds tid etter første veiledning.
– Oppfølging betyr mye. Mange av pasientene bruker apper. Jeg tror det er lurt, det er mye god hjelp i appene.
Måtte overtale fastlegen
Leif Abrahamsen (45), «fastlegepasient», la frem sin historie for kursdeltakerne. Før han begynte å trene, var blodtrykket hans på 168/108. Han startet med medisin, fikk ned trykket, men ville selv klare å redusere blodtrykket ytterligere, uten hjelp av medisin.
– Men fastlegen min måtte overtales, fortalte Abrahamsen.
Da trykket var normalt etter et halvt år, trodde legen ikke på at Abrahamsen ikke hadde brukt medisiner.
Må ikke bli fanatisk
Også fastlege Svein A. Svendsen i Alta snakker med en del pasienter om fysisk aktivitet og bruker en del tid på dette.
–Det er ikke alltid lett, men jeg har eksempler på at det lykkes.
Han har vært på flere kurs om fysisk aktivitet som forebygging og behandling.
– Men det er viktig ikke å bli fanatisk. Jeg er opptatt av at pasientene skal ha god livskvalitet. De som ikke ønsker å være fysisk aktive, lever kanskje litt kortere, men de kan ha det bra. Av og til må vi akseptere dette, sier Svendsen til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS