Farmasøyter vet best om legemidler

DET ER DYSTRE tall og historier i mediene om feilmedisinering. Konsekvensene kan være alt fra unødvendige bivirkninger og nedsatt livskvalitet til tragiske dødsfall. Tusen mennesker dør årlig i Norge som følge av feil og ineffektiv legemiddelbruk. I Legemiddelmeldingen fra 2005 ble det anslått at dette koster samfunnet fem milliarder kroner årlig.
I fjor ble det omsatt legemidler i Norge for 19,5 milliarder kroner. Tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk viser at hver av oss har brukt i gjennomsnitt 3862 kroner i året på diverse resepter og medisiner. Det er ingen tvil om at legemidler er viktige for å forebygge og behandle sykdommer.  Men for at de skal være til nytte, og ikke til skade, må de brukes riktig.
SYSTEMATISK FEILMEDISINERING. Hver tredje sykehjemsbeboer på over 65 år blir feilmedisinert, viser doktorgradsavhandlingen til Kjell H. Halvorsen ved Universitetet i Bergen. Tilfellene handlet ikke om at overarbeidede sykepleiere og helsepersonell tok feil av 1 mg og 10 mg i farten. Det var snakk om systematisk feilmedisinering. Hver tredje sykehjemsbeboer gikk på flere ulike legemidler som var uheldige – og i noen tilfeller rett og slett farlige – å bruke samtidig.
En eldre person på et sykehjem bruker i gjennomsnitt sju ulike medisiner. Undersøkelsen fra Bergen viste at én av tre gikk på minst én medisin som var overflødig. Disse pasientene fikk dårligere helse, ironisk nok av å bruke legemidler som skulle bedre deres helse. Dette var legemidler som var anbefalt og forskrevet av deres egne fastleger og sykehjemsleger.
En norsk undersøkelse fra 2006, gjengitt av Dagens Medisin, viste at over 2,5 prosent av reseptene som forskrives fra sykehusleger og fastleger, har feil eller mangler. Ifølge undersøkelsen kunne 20 prosent av disse feilene ha ført til alvorlige konsekvenser for pasienten dersom de ikke hadde blitt oppdaget av farmasøyt.
RUNDDANS. I dag er det fastlegen eller sykehjemslegen som skriver ut resepter. Vi som jobber ved apotek, oppdager jevnlig at det forekommer feil i reseptene. Det kan være snakk om feil dosering, feil preparat – eller at det er fare for interaksjon med andre legemidler som pasienten bruker. Da sier vi ifra til kunden og melder inn feilen til legen. Legen må da i samtale med farmasøyten rette på resepten via for eksempel telefon, og dette er tidskrevende.
Denne runddansen fører til unødvendig merarbeid for både lege og apotek.
VI ER EKSPERTER. Provisorfarmasøyter går på et femårig masterstudium for å få kunnskap om hvordan legemidler lages, hvordan de virker på kroppen og hvordan de kan forebygge og behandle sykdom. Vi har flere fag som går kun på å lære om interaksjoner, altså hvordan ulike legemidler reagerer med hverandre.
Farmasøytene er den yrkesgruppen i Norge med mest kunnskap om farmasi. Vi er legemiddeleksperter, og derfor er vi også best skikket til å fremme korrekt legemiddelbruk.
Hvorfor har vi da overlatt ansvaret for legemiddelutskriving og -opplysning til legene som kun har hatt en brøkdel av sin utdanning dedikert til farmasi?
SAMSPILL. Legens ekspertområde er å stille riktig diagnose og velge riktig behandling. Farmasøytens ekspertområde er å velge det riktige legemidlet som passer best til diagnosen som er gitt av legen. La ekspertene fokusere på den jobben de kan best.
Jeg prøver ikke å undergrave legenes kunnskapsnivå om legemidler, men det er ikke mulig å komme unna det faktum at farmasøyter kan legemidler best. Jeg argumenterer heller ikke for at farmasøyter skal overta alt legemiddelansvaret fra legene, men vi kan være med på å kvalitetssikre legemiddelbruken og avlaste legene.
En britisk studie som ble publisert i forskningstidsskriftet The Lancet, viser at allmennleger gjør færre feil når farmasøyter gir leger legemiddelopplæring. Riktig legemiddelbruk er farmasøytenes kunnskapsfelt, og det er ingen tvil om at farmasøyter og leger kan samarbeide bedre på dette området.
PÅ LINJE MED LEGENE. Fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen har uttalt til Dagens Medisin at apotekfarmasøytene kunne ha gjennomført legemiddelgjennomganger på lik linje med fastlegene. Farmasøyter bør få tillatelse til å utføre enkle legemiddelgjennomganger i apotek og få innsyn i pasientjournaler for å kvalitetssikre legemiddelbruken. La oss gjøre pasientene enda tryggere på at legemidlene som blir forskrevet, vil føre til bedre helse – ikke det motsatte.
De som kommer inn apoteket som kunder, skal ikke være redde for å stille legemiddelrelaterte spørsmål til oss som står bak disken. Vi sitter inne med nok kunnskap til å svare på mer enn hvilken solkremfaktor folk bør bruke i ferien sin.
Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren jobber som ekstrahjelp/student ved Apotek 1 og er i praksis ved Boots Apotek Bislett i Oslo