Stor økning av blodpropp

– Folk flest har veldig liten kunnskap om blodpropp. Men dette gjelder også mange leger, mener professor og forskningssjef Per Morten Sandset ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Han understreker imidlertid at symptomene på blodpropp kan være usikre, og at det er langt flere differensialdiagnoser til venetromboser og lungeemboli enn ved hjerteinfarkt og hjerneslag.
– Det er så mange differensialdiagnoser til blodpropp. Tungt pust er ett symptom ved lungeemboli, og det kan være vanskelig å skille dette fra en med vanlig luftveisinfeksjon eller lungebetennelse. Da kan fastlegen risikere å overse en blodpropp i lungene hos en p-pillebruker. Dyp venetrombose kan også gi svake symptomer, som litt hevelse og litt ubehag. Terskelen for å komme til undersøkelse og behandling kan være ganske høy, sier Sandset til Dagens Medisin.
– Sammenlignet med hjerneslag og særlig hjerteinfarkt., har folk flest veldig kunnskap om DVT og lungeembolier.  Det har nok sammenheng med at vi har fått veldig god akuttbehandling som motiverer til tidlig innleggelse og behandling. Det fokuset har vi ikke hatt når gjelder venetrombosesykdom. Symptomene er mer usikre, og det kan ta lang tid før pasientene kommer til lege eller sykehus.
Verdens trombosedag
13. oktober er verdens trombosedag.  En artikkel om den globale sykdomsbyrden ved tromboser ble nylig publisert i fem internasjonale tidsskrifter parallelt i blant andre  Journal of  Thrombosis and Haemostasis og i Thrombosis Research. Sandset er redaktør for sistnevnte.
Den systematiske kunnskapsoppsummeringen viser til at, ifølge nyere studier, har antallet tilfeller av dyp venetrombose økt fra 0,8 til 3,9 tilfeller pr. tusen innbyggere i alderen 40-70 år i perioden 1990-2010. Forekomsten hos over 70, har økt fra 2 pr. tusen til 7.
Årlig får mellom 8000 og 10.000 personer i Norge blodpropp i ben eller lunge (venøse blodpropper.)
Dyp venetrombose er blodpropp i bena, mens lungeemboli er blodpropp i lungene. Nesten alltid har lungeemboli sin årsak i dyp venetrombose, blodpropp i bena.
Farlig tilstand
Dyp venetrombose er den tredje vanligste kardiovaskulære tilstanden i verden, og årlig dør 500.000 i Europa.
– Vi tror at 1-2 prosent dør i akuttfasen. HUNT-studien fra Nord-Trøndelag viste at 30 dagers mortalitet for lungeembolier var 9,7 prosent, 4,6 for dyp venetrombose.  Dette er ganske høyt, og er fra et uselektert materiale. Når vi følger disse pasientene, ser vi at det er ganske farlig tilstand, sier Sandset og legger til: – Dødeligheten ved en ubehandlet blodpropp i lungene på 30 prosent, mens den ved optimal og tidlig behandling bare er 5 prosent.
– Hvor mange tilfeller kan forebygges?
– Det er et vanskelig spørsmål. Men vi kan sikkert greie å redusere dette med 20 prosent, som er et rimelig realistisk tall, svarer Sandset.
Risikofaktorer
Den viktigste risikofaktoren er familiehistorie.
– Hos en person med førstegradsslektninger som har hatt blodpropp, er risikoen veldig økt, kanskje fem- til tidoblet, sier Sandset.
Risikoen er også økt hos dem med tidligere blodpropp.
Hormonpreparater (p-piller eller hormoner for overgangsalderen) gir ifølge Sandset to til seks ganger større risiko. Betydelig overvekt øker også risikoen.
– Vi ser det tydelig at veldig overvektige kvinner som bruker p-piller har høyere risiko. Disse bør egentlig få spesiell rådgiving.
Svangerskap i seg selv øker risikoen med fem til ti ganger.
– Særlig hos gravide som blir sengeliggende er det viktig å gi blodproppforebyggende behandling, sier Sandset.
Andre kjente risikofaktorer for blodpropp er operasjoner og kreftsykdom. Personer med inflammatoriske sykdommer, som revmatoid artritt og lupus, er også mer utsatt.