SERUMMÅLING: Hos en firedel av pasientene var serumkonsentrasjonen på under 50 prosent av kontrollverdien. Foto: Colourbox

Medisinslurv kan gi epilepsianfall

Nær fire av ti pasienter med epilepsi som innlegges på sykehus med anfall, har ikke tatt medisinen som forskrevet, ifølge en norsk studie.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Alle de 282 pasientene i studien hadde i anfallsfri periode fått målt serumkonsentrasjonen av legemiddelet medisinfastende om morgenen. Hos dem som i løpet av studieperioden ble innlagt på sykehus med anfall, viste serumkonsentrasjon i forhold til dose at cirka fire av ti ikke hadde tatt medisinen som forskrevet.
Serumkonsentrasjonen i forhold til dose lå under 75 prosent av kontrollverdiene hos 15 prosent av alle pasientene, og hos en firedel var serumkonsentrasjonen på under 50 prosent.
Vanligere hos yngre
Dårlig etterlevelse var mer vanlig hos pasienter med generalisert epilepsi enn hos dem med epilepsi med fokal start og vanligere hos de yngre enn 30 år, sammenlignet med eldre pasienter.
Den prospektive observasjonsstudien er nylig publisert i Epilepsia med førsteforfatter Christian Samsonsen, nevrolog og overlege ved Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi på St. Olavs Hospital. Han sier dårlig etterlevelse av medisinering kan utløse anfall.
– Jeg synes fire av ti er mye, men det er kanskje ikke så uventet og omtrent på linje med andre lignende studier, sier Samsonsen.
– Kan det være andre forklaringer på lav serumkonsentrasjon?
– Det viktigste er bruk av andre medisiner, men dette har vi kontrollert for.
– Hva med naturlegemidler?
– Vi har ikke systematisk sett på dette hos alle, og enkelte naturmedisiner kan påvirke noen antiepileptika.
Ikke klar over det selv
Når pasientene ble spurt direkte, mente 44 prosent av dem som ikke hatt tatt medisinen regelmessig, at de hadde tatt medisinen som forskrevet.
– Bør dere informere bedre om faren for anfall ved dårlig etterlevelse?
– Jeg tror at hvis vi kan konfrontere dem med årsaken til anfallet – at det skyldes uregelmessig inntak – gir det mer effekt enn et generelt råd om viktigheten av å ta medisinen. Noen ble innlagt gjentatte ganger med lave serumkonsentrasjoner, sier Samsonsen.
– Et stort problem
Professor og overlege Eylert Brodtkorb er sisteforfatter av studien. Han sier ukontrollert epilepsi er et veldig stort problem.
– Vår undersøkelse viser at dårlig etterlevelse skjer hyppig, og hyppigere enn pasientene selv tror. Det er ikke slik at de lurer oss, men de tror selv at de har tatt medisinen. Dette er ofte aktive og ellers friske pasienter som ikke har dosetter.
Brodtkorb forteller at serummålinger gjøres rutinemessig i Norge når pasientene er til kontroll.
– Dette er en viktig støtte å ha. Men når de innlegges på sykehus, er liggetiden kort og det haster med å foreta serummåling og få svar på denne før utskrivelse. Hvis legene og pasientene ikke er klar over at dårlig etterlevelse kan være årsak til anfall, kan pasientene risikere å få økt dosen ytterligere og risikerer mer bivirkninger og fare dårligere etterlevelse, påpeker Brodtkorb.
Mestringstiltak
– Får pasientene tilstrekkelig informasjon om farene ved å glemme medisinen?
– Studien viser at vi må legge enda mer vekt på dette. Selv om informasjonen nok er god, er det helt tydelig at det er for lite, mener nevrologiprofessoren. Her må nevrologiske avdelinger trå til med den lovpålagte oppgaven om mestringstiltak med opplæring og veiledning til pasienter med kroniske sykdommer.

Powered by Labrador CMS