Foreldre fikk info om uvirksom medisin – ville gi den likevel

Gulping er svært vanlig hos spedbarn og små barn. Dette skaper vanligvis ingen problemer, og de fleste barn vokser det av seg. Gulping som skjer uvanlig ofte eller skaper problemer, såkalt gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS), kan kreve behandling.
Medisin eller ikke
I en studie som ble presentert under konferansen Preventing Overdiagnosis 2014, fikk foreldre presentert et hypotetisk scenario som beskrev et barn som gråter og gulper mye, men som ellers var friskt. Foreldrene ble randomisert til enten å få et scenario der legen ga en GØRS-diagnose, eller ikke ga noen diagnose.
I tillegg ble halvparten av foreldrene fortalt at medisinene man har i dag, etter all sannsynlighet ikke virker. Den andre halvparten av foreldrene fikk ikke denne informasjonen. Foreldene ble deretter målt på deres interesse for å gi medisinen, hvor alvorlig de oppfattet sykdommen og i hvilken grad de satte pris på tilbudet om å få medisiner til barnet.
Merkelapp på friske barn
Foreldrene til barn som i scenarioet fikk en GØRS-diagnose, ville gi barnet medisin – til tross for at de hadde fått informasjon om at medisinen ikke virket. Foreldre til barn som ikke hadde fått diagnosen, ønsket medisiner, men bare dem som var informert om at den antakelig ikke virke.
Studien, som er publisert i tidsskriftet Pediatrics, konkluderer med at det å sette en merkelapp på et ellers friskt barn, og dermed indikere at barnet er «sykt», økte foreldrenes villighet til å gi barnet medisin selv om de hadde fått informasjon om at medisinen trolig var ineffektiv.
Overbehandling
Forskerne mener dette indikerer at bruk av denne diagnose-merkelappen kan bidra til overbehandling – fordi det fører til at folk tror at ineffektiv medisin både er nyttig og nødvendig.
Jon Berggreen Rove, lege i spesialisering ved barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus, sier det er viktig å skille mellom GØR – som er gastroøsofageal refluks, det vil si mageinnhold opp i spiserøret - og GØRS, som er gastroøsofageal reflukssykdom.
– Sistnevnte, som er en tilbakeskylling, gir sykdom, som for eksempel betennelse i spiserøret, luftveisproblemer eller «failure to thrive»; manglende tilvekst, sier Rove.
Ubehagelig
– Spiserørsbetennelse finner man ved gastroskopi, men dette foretas jo så og si ikke på spebarn, de som er yngre enn tre måneder. De færreste har vekt- eller luftveisproblemer, så da er det vanskelig å skille mellom hvem som burde ha medisinering, protonpumpe-hemmer og hvem som burde få konservative tiltak.
24- timers pH-registrering med sonde i spiserøret er ubehagelig og invasivt, og det foretas ofte forsøksbehandling uten dette i forkant, tilføyer Rove.
Viktig å skille tilstander
Rove sier han kjenner seg igjen i studiens problemstilling.
– Som klinikere er det viktig at vi skiller mellom det som er faktiske sykdomstegn eller bare reflux, og det kan være vanskelig å kjenne igjen symptomene på et barn som skriker eller gulper opp veldig mye. At studien viser at foreldre er villig til å gi medisiner til tross for at de får informasjon om at medisinen antakelig ikke er effektiv, skyldes nok at de føler at risikoen for alvorlige bivirkninger er så liten at de vil prøve det likevel. Jeg tolker det slik, sier han.
– Dette er et problem fordi man sykeliggjør gulping; barn vil alltid gulpe. Det koster samfunnet mye penger og de kan få bivirkninger av behandlingen.