Refser helsepersonell for tilfeldig legemiddelarbeid

– Når vi ser at én av tre nordmenn bruker legemidler feil, tyder det på at enkelte leger tar litt for lett på legemiddelarbeidet. Når en lege skriver ut et legemiddel, har man plikt til å sørge for at pasienten har forstått hvorfor og hvordan man skal ta medisinen, men denne informasjonen når ofte ikke frem, sier farmasøyt og stortingsrepresentant Sveinung Stensland fra Høyre.
Neste vår legger regjeringen frem en ny legemiddelmelding, og i Dagens Medisin har regjeringspartiene og Arbeiderpartiet skrevet hver sin kronikk om egen legemiddelpolitikk. Lenker til disse finner du nederst i saken.
«I min karriere har jeg vært innom hele distribusjonskjeden for legemidler, fra utvikling og produksjon via grossist og apotek til sykehjem og sykehus. Mitt inntrykk er at jo nærmere man kommer pasienten, desto mer tilfeldig jobber man. Kvalitetskravene er høyest i produksjonen av legemidler og lavest i klinikken der legemidlene faktisk brukes», skriver Stensland i kronikken.
– Bedre kontroll
– Det gjøres feil i produksjon av legemidler også, men mitt inntrykk, etter en del år i yrkeslivet, er at kontrollrutinene er bedre lengre oppe i systemet. Spesielt savner jeg en kvalitetstankegang i kommunehelsetjenesten, der legemiddelområdet ofte behandles svært tilfeldig. Med flere og sykere eldre blir legemiddelterapien på sykehjem mer avansert, og det trengs bedre rutiner og kvalitetssystemer enn man har i dag, sier Stensland.
Han understreker at han ikke ønsker en profesjonsstrid.
Vil droppe legeresept
– Mitt hovedpoeng er at vi ikke bruker den samlede legemiddelkompetansen i Norge riktig. Det er mye kompetanse i apotek som ikke brukes godt nok, sier Stensland, som ønsker at enkelte legemidler kan utleveres direkte av farmasøyt uten resept fra lege.
– Det er ikke snakk om et frislipp, men vi ønsker at en egen utleveringsgruppe av legemidler kan ekspederes direkte av farmasøyt. Dette vil sikre god tilgjengelighet på legemidler, samtidig som man kan avlaste fastlegen, som da kan bruke tid på de virkelig kompliserte sakene, sier Stensland.
Stensland kritiserer også norske myndigheter for å være sent ute med refusjon av nye legemidler.
– Det viser seg gang på gang at Sverige kommer raskere i gang med ny terapi enn Norge. I Norge er man ensidig opptatt av kostnadene ved det nye legemiddelet, men mindre opptatt av besparelsene ved bedre legemiddelterapi. Den såkalte bagatellgrensen bør bli vesentlig høyere enn i dag, sier Stensland.
– Søkt sammenligning
– Å slå seg på brystet og si at legemiddelindustrien er flinkest og kommunehelsetjenesten dårligst, synes jeg er søkt. Det blir litt som å sammenligne epler og pærer, kommenterer leder Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin.
– Samtidig er jeg helt enig i at vi skal jobbe for god kvalitet i legemiddelhåndtering både nært og fjernt fra pasienten, tilføyer hun.
Ett av hovedproblemene, mener Hermansen, er at fastleger ikke vet hvilke medisiner pasienten tar.
– Vi har lenge hatt dårlig elektronisk kommunikasjon mellom sykehus, lege og hjemmesykepleie – og vi mangler gode rutiner for møteplasser.
«Et nødvendig skille»
Foreningslederen er svært kritisk til forslaget om at farmasøyter skal forskrive legemidler, blant annet fordi det er viktig å ha et skille mellom dem som skal selge medisiner og dem som skal forskrive.
– Jo flere som forskriver, desto vanskeligere er det for fastlegen å ha oversikt. Vi trenger ikke flere samarbeidspartnere, men bedre samarbeid mellom de som allerede er på banen. Vi trenger å samarbeide med hjemmesykepleien om de dårligste pasientene for å foreta legemiddelgjennomgang, sier Hermansen.

Kronikker om legemiddelmeldingen:
Sveinung Stensland (H): En politikk for riktig legemiddelbruk
Torgeir Micaelsen (Ap): Regjeringen må levere en ambisiøs legemiddelpolitikk
Cecilie Brein-Karlsen (FrP): Bedre behandling og trygghet - sammen med pasienten!