Profesjonsdebatt, samspill og respekt

Eirik Torheim, daglig leder ved Torheim Pharmaceuticals AS
LEGEMIDDELGJENNOMGANG er et tema som har vakt følelser den siste tiden, noe mange sikkert undres over. Er ikke dette bare en nøktern analyse av hvilke legemidler en pasient bruker? En standardisert prosess hvor uheldige legemiddelkombinasjoner og terapivalg lukes ut uten videre anfektelse?
Hva skyldes så all ståheien?
KLINISK ANVENDELSE. Som farmasøyt kjenner jeg godt igjen begrepet «legemiddelgjennomgang», som var et tema også da jeg studerte på begynnelsen av 2000-tallet. Å finne uheldige kombinasjoner av legemidler i tenkte kasuistikker, var en øvelse vi måtte mestre. Hvorfor? Jo, fordi det er nettopp slike problemstillinger en farmasøyt møter på i sitt daglige virke.
Det falt naturlig for oss at årelang trening i kjemi, mikrobiologi, fysiologi og farmakologi måtte kulminere i dette – at kunnskapen vår skulle få klinisk anvendelse.
KVALITETSSIKRING. Farmasøyter er autorisert helsepersonell med høy kompetanse på legemidler. Du finner oss mange steder i samfunnet, for eksempel i legemiddelindustri og i offentlig forvaltning.
Den viktigste arenaen for farmasøyter her til lands er likevel apotekene. Her sørger vi for at legemiddelbrukerne får sitt legemiddel i rett styrke, i rett dose og til rett tid – selvfølgelig i henhold til legens forskriving. Enhver resept som ekspederes, har blitt vurdert og godkjent av en farmasøyt. Det er ingen tvil om at man på denne måten fanger opp uheldige forskrivingsfeil i betydelig omfang. Veldig bra for pasientsikkerheten, altså.
STEILE FRONTER. Det som imidlertid ikke alltid er like bra, er samarbeidet mellom leger og farmasøyter. I altfor stor grad er dette «samarbeidet» knyttet til at farmasøyten ringer legen for å oppklare mulige forskrivingsfeil. Ikke så rart, da, at legene inntar en noe reservert holdning når legemiddelgjennomgang lanseres som ny samarbeidsarena. Hvem liker vel å bli kikket i kortene i tide og utide?
Uansett virker det pussig at to høyt kvalifiserte yrkesgrupper reiser seg så steilt mot hverandre når de i virkeligheten er best tjent med å samarbeide. For, med all respekt å melde, verken legene eller farmasøytene sitter på hele svaret alene.
SAMHANDLING. Optimale resultater av en legemiddelgjennomgang vil man først oppnå når legen bidrar med sin kliniske ekspertise og forståelse, og farmasøyten bidrar med sin legemiddelkunnskap.
Nye løsninger for elektronisk kommunikasjon gjør at dette er godt innenfor rekkevidde, og god samhandling kan dermed oppnås uten endeløse rekker av samarbeidsmøter.
RESPEKT. Til sist synes jeg vi skylder oss selv og hverandre å opptre med respekt når nye løsninger for helsevesenet debatteres.
Økt tilgang på legemiddelgjennomganger representerer bare en liten brikke i et helsevesen som uansett må røre mye på seg for å møte fremtidige utfordringer. Vi må klare å vokse av oss den «guttelus- og jentelus»-mentaliteten som har fått utfolde seg fritt på dagensmedisin.no de siste dagene – for dermed å kunne komme pasienten bedre i møte.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2014