Pakkeforløp fungerer for åtte av ti kreftpasienter i Danmark

Den viktigste årsaken til at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) nå pålegger norske helseforetak å opprette pakkeforløp for 30 krefttyper, er å unngå ikke-faglig begrunnet ventetid ved utredning og behandling.
Det betyr mindre rot og færre tilfeller av at viktig informasjon om pasienter forsvinner i systemet.
Pakkeforløp forutsetter mulitidisiplinær organisering og teamkonferanser, og pasientene skal sikres informasjon og brukermedvirkning. Dette fortalte prosjektdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet på NSH-konferansen om bedre oppgavedeling i sykehus i Oslo tirsdag.
Ingen «pasientpakke»
Fra 1. januar 2015 skal pakkeforløp innføres for de fire vanligste kreftformene – lunge-, bryst-, prostata- og tykktarmkreft. I løpet av neste år skal de øvrige 26 pakkeforløpene være på plass.

Begrepet «pakkeforløp» har fått noen til å steile, men Hafstad understreker at det er ikke pasienten som skal behandles som en pakke. Derimot skal forløpet være fastlagt på forhånd, som en pakke. Helsedirektoratet er på jakt etter et annet navn, men har foreløpig ikke funnet noe bedre.
Forløpstid på alle trinn
Pakkeforløp er et standard-pasientforløp der standard forløpstid fastsettes for de ulike trinnene i kreftbehandling: fra fastlegens henvisning, mottak av denne på sykehuset og første fremmøte for utredning, og helt til avsluttet behandling og oppfølging av pasienten.

– Mange vil si at standardpasienten ikke finnes, men erfaringene fra Danmark viser at påfallende mange pasienter går inn i et pakkeforløp, sier Hafstad.
Forløpskoordinatorer
En ny stillingsfunksjon vil komme med den nye ordningen: Helseforetakene må oppnevne forløpskoordinatorer. De danske sykehusene har én forløpskoordinator per 100.000 pasienter, så Norge vil få flere hundre av disse.

– I Danmark heter det at forløpskoordinatoren bør være en person med helsefaglig bakgrunn. Vi vil ikke sette absolutte krav, men vi ser at det med fordel kan være en sykepleier, primært kreftsykepleier, sier Hafstad.

På spørsmål fra salen om for eksempel en legesekretær kan være forløpskoordinator, svarte Hafstad at det kan være en mulighet.
Nytt styringsverktøy
Erfaringene fra Danmark er at sykehusene bruker pakkeforløp som et styringsverktøy. Helsemyndighetene overvåker etterleving av pakkeforløpene, og statistikken publiseres kvartalsvis for hver helseregion, ikke for det enkelte sykehus.

– Hvis noe ikke virker som det skal, kan de se hvor i forløpet det har sviktet. Hvordan dette skal gjøres i Norge, er ennå ikke avgjort, men hvert sykehus vil få tilgang til tallene, sier Hafstad.
Kan bli tøff start
Helsedirektoratets prosjektgruppe for pakkeforløp ledes av Anne Hafstad og Kjell Magne Tveit. De vil ikke love at overlevelse blant kreftpasienter vil øke med innføringen av pakkeforløp, men de er overbevist om at pasienttilfredsheten vil øke når ventetiden som ikke er faglig begrunnet, reduseres.

Til de som frykter at pakkeforløp vil øke presset på helseforetakene, sier hun:

– Antallet pasienter blir ikke større med pakkeforløp. Vi kan få en topp i innføringsfase, men på sikt skal det ikke kreve mer ressurser. De fleste utredninger ender jo med at pasienten ikke har kreft.
Flaskehalsene
Blant utfordringene som må løses, nevner Hafstad flaskehalsene i spesialisthelsetjenesten som bildediagnostikk, patologi, endoskopi, legespesialister og operasjonskapasitet. Samhandling mellom fastlege og sykehus er en annen utfordring, og det samme er IKT-systemene.

Arbeid gjenstår også med å utarbeide system for koding, måling og rapportering

Fastlegene får veileder
Helsedirektoratet vil lage diagnoseveileder for fastlegene. Her skal det defineres hvilke kliniske eller undersøkelsesfunn som må foreligg for at fastlegen skal kunne si at det er mistanke om kreft.

Det blir også viktig å fastlegge rollen til fastlegen under behandling og oppfølging.