Vil fjerne «prediabetes»

ENGLAND/OXFORD: John S. Yudkin, medisinprofessor ved University College London, sier det i forsøkene på å takle den økende forekomsten av diabetes fokuseres på å identifisere og å behandle folk som kun har marginale økninger i blodsukkeret.
- Finnes ikke bevis
Han sier det ikke finnes vitenskapelige bevis for at behandling av prediabetes – verken med livsstilsråd eller medikamenter  - vil bedre dødeligheten eller forekomsten av diabetes.
Ifølge det norske Diabetesforbundet er 350.000 personer i risikosonen for å utvikle type 2-diabetes, og har prediabetes, i form av nedsatt glukosetoleranse (IGT) eller forhøyet fastende blodsukker (IFG).
Yudkin holdt et såkalt nøkkelforedrag under overbehandlingskonferansen Preventing Overdiagnosis 2014 i Oxford tirsdag.
Til Dagens Medisin sier Yudkin at han synes prediabetes som diagnose er en «dårlig ide»:
–    Fordi det i den ligger at en person kommer til å få diabetes. Men med nedsatt glukoseintoleranse har du 50 prosent sjanse til å få diabetes, og har du alle disse andre tingene som nå blir kalt prediabetes så har du, i løpet av livet, ti eller 20 prosent sjanse til å få sykdommen. De fleste vil altså ikke få diabetes, sier Yudkin.
 – Å ha en diagnose hvis det ikke er noen fordel knyttet til å behandle den, er galt. Den internasjonale ekspertkomiteen for diabetes mener denne diagnosen ikke burde eksistere, sier Yudkin.
- Pasienforeninger skremmer
I sitt foredrag trakk han også frem eksempler fra pasientforeninger, som han mener driver skremmekampanjer og bidrar til økt fokus på risiko. Han mener merkelappen «prediabetes» kan gi folk problemer med blant annet selvtillit og forsikringer, sier Yudkin.
Fastlege: – Vi har alle risiko for å utvikle risikotilstander
Fastlege Gisle Roksund, som fulgte Yudkins foredrag, er enig med den britiske professoren:
 – Jeg mener det er lite hensiktsmessig å definere ulike risikotilstander som prediabetes, prehypertensjon, prehjertesvikt med flere. 
–  Det virker medikaliserende og sykeliggjørende, og øker oppmerksomheten rundt noen blodprøvesvar, i stedet for det som virkelig betyr noe for den enkelte.
 – Det er viktigere å arbeide med folkehelsetiltak som sosiale ulikheter, kost og mosjon. På individnivå er mange av disse kjent for fastlegen, og samtaler om livsvaner og hva den enkelte kan gjøre i og med livet sitt, blir her viktig. Vi har alle risiko for å utvikle risikotilstander. Fokus på mestringsstrategier for den enkelte er viktigere, sier Roksund til Dagens Medisin.
– Diskuteres i Norge
Kristian Furuseth, allmennlege på Jessheim har i en årrekke jobbet med diabetespasienter. Han mener det ikke finnes gode diabetesretningslinjer på dette i Norge.
–  Uenigheten gjelder de pasientene som er helt normale, og de som er midt i mellom. Retningslinjene jobbes det med nå, men det ser dessverre ut til at det tar tid før de blir ferdige. Behandlingen i Norge av dem med prediabetes består i livstilsråd, og det er ikke anbefalt å bruke medikamenter i Norge, sier Furuseth.
Han er ikke helt enig i at diagnosen bør bort:
– Jeg tror skadevirkningene av å få vite dette er veldig små. Vi bor i et land med et sterkt helsevesen, og dette vil fortone seg annerledes enn i land der helseforsikringer er utstrakt, som i England, sier han. Men det er heller ikke slått fast at man skal lete etter disse pasientene. Det diskuterer vi i Norge nå, sier han til Dagens Medisin.