Omsorg for eldre

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) lovet 12.000 nye plasser i eldreomsorgen. Fasiten for den rødgrønne regjeringen var 567, ifølge en gjennomgang Aftenposten har foretatt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen fikk jobben med å forklare den rødgrønne regjeringens feilslåtte eldrepolitikk. Han har lagt seg så flat som det er mulig å gjøre. Micaelsen har vedgått at målet ikke er nådd, kommet med potensielle forklaringer på hvorfor, og sågar forsøkt å kontre med å initiere en debatt om nye virkemidler i eldreomsorgen.
RENTEFRIE lån gjennom Husbanken var gulroten den forrige regjeringen lokket med for å få kommunene til å bygge flere plasser. Det var et «tilbud» som kommunene ikke fant særlig forlokkende. For å si det forsiktig.
Det mest pinlige med hele den norske sykehjempolitikken har likevel vært det faktum at ingen eldre skal ha ventet på plass. For kommunene opererer ikke med ventelister eller køer for sykehjemsplass. Enten får man tildelt en plass, eller så får man behandlet søknaden sin. Dette har gjort at «saksbehandlingen» har tatt alt fra noen dager til flere år.
Dette er et system som minner om ordninger som vestlige demokratier helst liker å distansere seg fra. Å få plass når systemet har plass til deg, er selvsagt uholdbart. Medieoppslag landet rundt det siste tiåret har også vist at ledige plasser «plutselig» dukker opp når ressurssterke pårørende skriver brev, maser og står på for sine gamle.
DET beste som kan skrives om den siste ukens debatt, er at helse- og omsorgsminister Bent Høie mener tiden er moden for å fremskaffe tall for behovene i eldreomsorgen – om køene og ventetidene. Dette er første skritt for å erkjenne problemet med underkapasiteten i sektoren.
Dersom det er et mål å gi flere eldre plass på sykehjem – og det vil de fleste mene – må nye virkemidler tas i bruk. Den lave utbyggingstakten er paradoksal fordi de fleste kommunestyrer har «en god eldreomsorg» og «tilstrekkelig med sykehjemsplasser» høyt på sine agendaer. Å bygge nye eneromsplasser, er sannsynligvis for kostbart i forhold til kostnadene for andre kommunale oppgaver.
NÅR man ser på hvilken forfatning mange av landets skoler og barnehager befinner seg i, kan man lure på om den brede rikspolitiske målsettingen om enerom for alle som ønsker det, var en riktig prioritering. Landets kommunestyrer har i alle fall – gjennom sine faktiske prioriteringer – svart et rungende nei til løftet fra regjering og stortinget om enerom for alle.
Det mest oppsiktsvekkende etter den siste tids avsløringer er likevel hvor lite politisk bråk og støy det har vært rundt den svake sykehjemsutbyggingen. Få politikere – om noen – har kommet med programerklæringer om at deres politikk vil sette full fart i byggingen av nye sykehjemsplasser.
FREMSKRITTSPARTIET har i mange år kritisert «de andre partiene» for deres eldrepolitikk. I dette tilfellet kunne partiets modell om statlig finansiering av eldreomsorgen ha vært svaret på uføret som den rødgrønne regjeringen har ført landet inn i. Likevel har det vært bemerkeselsverdig stille fra den kanten.
Slik går det når partiet sitter i regjering. Da synker de realpolitiske erkjennelsene inn: Man får ikke fullt gjennomslag for sin politikk. Virkeligheten er kompleks. Ting tar tid. Det finnes ingen enkle løsninger.
SV fikk erfare det samme etter åtte år i partnerskap med Ap og Sp – og nå synker visdommen inn i Frp: Det er en brutal lærdom å måtte ta ansvaret i regjering. Resulatet – etter at begge fløypartiene har hatt sine runder i regjering – er entydig: Eldrepolitikken har blitt tammere.
Leder, Dagens Medisin 15/2014

Powered by Labrador CMS