– Screening kan være en sovepute for livsstilsendring

De som deltar i screening for tarmkreft legger i mindre grad enn ikke-screenede om livsstilen til det bedre. – Screening kan være en sovepute for livsstilsendring, mener forskeren bak den norske studien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Folk som har deltatt i screening for tarmkreft har signifikant mindre gunstig endring i livsstil enn dem som ikke har vært invitert til screening.
Det finner norske forskere bak en studie som har sett på endringer i livsstil i løpet av 11 år hos screenede og hos dem som ikke bli invitert til screening.
– Vi fant at livsstil generelt endret seg mot det bedre fra 2001 til 2012. Andelen som oppfylte de helsemyndighetenes anbefalinger om ikke å røyke, å mosjonere daglig, å ha et sunt kosthold og normal kroppsvekt, hadde økt litt for både screenede og ikke-screenede. Men vi så at de gunstige endringene var mindre i screening-gruppen enn i kontrollgruppen. Screening kan være en sovepute for livsstilsendringer, sier førsteforfatter Paula Berstad til Dagens Medisin.
Hun er forsker ved Sykehuset Telemark og ved Kreftregisteret.
Også ved positive funn
Forskerne bak studien, som nylig er publisert i tidsskriftet Gut, fant også at selv blant dem som fikk påvist positive – det vil si unormale funn – ved sigmoidoskopiundersøkelsen, endret livsstilen i positiv retning i mindre grad enn dem som ble erklært helt friske.
– Utgangspunktet deres var dårligere, med flere som røkte. Da vi spurte dem tre år etter positive funn, hadde de bedret livsstilen sin noe, men åtte år senere hadde de falt tilbake til gamle vaner, forteller Berstad.
Flertallet av dem som fikk påvist unormale funn hadde polypper som ble fjernet, og et fåtall viste seg å ha kreft.
– Taler resultatene deres mot screening?
– Nei, det er absolutt ikke noe som taler mot screening. Men det kan tenkes at vi må undersøke bedre hvordan vi kan utføre screening og motivere deltakerne til å holde på gode vaner eller forbedre livsstilsvanene i stedet for å gi dem et «helsesertifikat» gjennom screening, svarer Berstad.
Kan ha betydning
Hun tolker funnene som at screening for kreft kan ha en liten, men uheldig påvirkning i livsstil som kan bety noe for fremtidig helse.
– Resultatene antyder at screening mot kreft kan redusere folks eget initiativ til å ta vare på egen helse med sunne livsstilsvalg og at en pedagogisk satsing på dette bør vurderes inkludert i screeningprogrammer, sier Berstad og ligger til: Endringene i livsstil er nok for små til å ha veldig stor betydning for sykelighet for den enkelte, men det kan gjøre utslag på befolkningsnivå.
Screeningmetoden som ble brukt i den såkalte NORCAPP-studien, var fleksibel sigmoidoskopi, som er kikkertundersøkelse av nedre del av tarmen. 
Livsstil ble registrert i et kort spørreskjema som de i alt 5862 deltakerne i alderen 50-55 år fikk ved studiens start i 2001, i 2004 og etter 11 år i 2012. Nær tre av fire svarte på tilsendt spørreskjema i 2012.

Powered by Labrador CMS