– Vi har laget 10.000 barn

Nær fire prosent av alle barnefødsler i Norge, skjer ved assistert befruktning. I fremtiden kan slike metoder også brukes til å behandle andre sykdommer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

På midten av 80-tallet begynte man å bruke prøverørsmetoden i Norge. Siden da har 30.000 barn kommet til verden ved hjelp av denne metoden, en tredjedel av dem ved Oslo Universitetssykehus (OUS). 

– Vi har nå drevet med assistert befruktning i 30 år og vi har laget 10.000 barn. Det er en gladmelding som er verdt å feire, sier Tom Gunnar Tanbo, professor og seksjonsleder ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Gynekologisk avdeling ved OUS. 

Fire av ti gravide på første forsøk
I 2013 var 3,7 prosent av alle barnefødsler i Norge etter prøverørsmetoden. Tallet har holdt seg stabilt tre prosent de siste par årene og steg til 3,7 i fjor. Til sammenligning ligger Finland og Sverige litt over Norges nivå, mens i Danmark skjer åtte prosent av barnefødslene etter assistert befruktning. 

Da man startet med assistert befruktning på midten av 80-tallet, var det ti prosent av befruktningene som førte frem til et barn. I dag blir 40 prosent gravide på første forsøk, og 75 prosent av disse får et barn. 

– Ved assistert befruktning er det også noen som vil abortere slik som også skjer ved vanlig befruktning. 30 prosent ender derfor opp med å få et barn etter første forsøk, sier Tanbo.  

Fra flerlinger til én
I begynnelsen var det vanlig å sette inn mange befruktede egg. Dette resulterte i både tvillinger, trillinger og firlinger. 

– Dette økte også risikoen for at barna skulle bli født for tidlig. Nå setter vi stort sett bare inn ett egg og flerlingeproblematikken er nesten løst, sier Tanbo. 

Den medisinske utviklingen har vært stor innen feltet assistert befruktning de siste 30 årene. Bioteknologiloven (http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-12-05-100#KAPITTEL_2) styrer hva som er lov og ikke lov å gjøre i Norge. 

Annerledeslandet 
Arbeiderpartiet og SV ønsket å åpne loven opp for eggdonasjon i 2013, men regjeringspartner Senterpartiet ønsket ikke dette. I de andre skandinaviske landene er eggdonasjon tillatt. 

– Vår virksomhet er begrenset av bioteknologiloven. I Norge henger lovverket etter de mulighetene som medisinen gir. Det er påfallende at holdningene er så forskjellige i Norden. Innenfor store politiske grupperinger i Norge ser det ut til å være en skepsis. Det ser man ikke i samme grad i de andre nordiske landene. 

Klart flertall for eggdonasjon
En undersøkelse fra Helsedirektoratet i 2010 viser at 67 prosent av befolkningen er for å tillate eggdonasjon.

Tanbo ser at bruk av eggdonasjon vil kunne hjelpe mange til å få barn, både enslige kvinner og kvinner over 40 år. 

– De siste ti årene før kvinner når overgangsalderen, er de ikke i stand til å føde barn. De kan bli gravide, men de vil spontanabortere. Gjennomsnittsalderen for overgangsalderen er 50 år. Det vil si at man ikke kan føde barn etter fylte 40 år. Eggdonasjon vil kunne være en behandling som gir mange graviditeter og en suksessrate på lik linje med prøverørsbefruktning på unge kvinner med egne egg, sier Tanbo. 

Kjent teknologi, nye bruksområder
Fremover vil det komme enda flere nye muligheter innen feltet. I England forskes det allerede på hvordan metoder innen assistert befruktning kan brukes for å kurere andre sykdommer. 

– Foreløpig er forskningen ganske eksperimentell. Det handler om å ta ut innholdet av eggceller hos en kvinne og plassere det inn i en eggcelle hos andre kvinner, forklarer Tanbo.  

En slik metode kan brukes for å behandle mitokondrie-sykdommer. Disse sykdommene rammer ”kraftverkene” inne i cellene og fører til forstyrrelser i cellene sin produksjon av energi.  

Bedre utplukkingsmetoder
Selv om eggdonasjon og bruk av assistert befruktning til å behandle andre sykdommer ikke er lov i Norge, skjer det fortsatt utvikling innen feltet også her i landet. 

– Vi får nå mer avanserte måter å plukke ut de riktige eggene til innsetting hos kvinnen. I dag vurderer vi i mikroskop og prøver å plukke ut så godt vi kan. Fremover vil vi få bedre metoder til å finne de cellene som kan bli et barn. 

Powered by Labrador CMS