Fant lavere kreftrisiko etter fjerning av polypper i tarmen

Hos dem som har fått fjernet lavrisikopolypper (adenomer) i tarmen er risikoen for å dø av tarmkreft 25 prosent lavere enn hos normalbefolkningen, mens dødeligheten var 16 prosent høyere for personer som har fjernet høyrisikopolypper (karsinomer).
Det fremgår av en norsk studie som publiseres i dag i New England Journal of Medicine (NEJM). Førsteforfattere er legene Magnus Løberg og Mette Kalager.
Bør revidere retningslinjer
Sisteforfatter av studien, professor og gastroenterolog Michael Bretthauer, mener at retningslinjene for koloskopikontroll etter fjerning av polypper nå bør revideres.
– Jeg mener at vi ikke trenger å kontrollere pasienter med lavrisikoadenomer, og tror det vil frigjøre mye kapasitet. Og jeg er usikker på om vi bør kontrollere pasienter med høyrisikopolypper så ofte som retningslinjene legger opp til, sier Michael Bretthauer til Dagens Medisin.
En lederkommentar i NEJM påpeker at studien ikke kan gi svar på hvorfor risikoen var større hos høyrisikopasientene.
Norske retningslinjer før 2010 anbefalte ikke oppfølging etter fjerning av lavrisikoadenomer, og sjeldnere koloskopikontroll enn dagens retningslinjer. I NEJM-studien var kun 9 prosent av koloskopiene polyppkontroller.
I USA utgjør denne andelen 25 prosent blant pasienter over 50 år. Dagens norske retningslinjer anbefaler tettere oppfølging – etter ett, tre og fem år – avhengig av antall polypper, størrelse og histologi. Den norske studien kan ikke gi svar på om hyppigere kontroll ville redusert dødeligheten ved høyrisikopolypper.
– Vår studie slutter da nye retningslinjer kom. Tettere kontroll etter polyppfjerning er en av grunnene til lange ventelister på koloskopi, kommenterer Bretthauer.
Kjønnsforskjeller
Studien omfatter data fra 40.826 personer fulgt i median 7,7 år etter fjerning av polypper i perioden 1993-2007. Risikoen for å dø av tarmkreft, sammenlignet med normalbefolkningen, var noe høyere blant dem som hadde fjernet polypper før 2000, men signifikant lavere etterpå.
Menn som hadde fått fjernet polypper hadde 14 prosent mindre risiko for å dø av tarmkreft enn normalbefolkningen, mens det ikke var signifikant risikoreduksjon hos kvinner.
-– Dette er interessant, og vi vet ikke hvorfor. Det var overlappende konfidensintervall og ikke signifikant kjønnsforskjell. Vi har sett noe av det samme med screening, at effekten på dødeligheten er noe større for menn, sier Bretthauer.
Høyere totaldødelighet
Studien viste at pasienter med høyrisikopolypper hadde høyere totaldødelighet enn normalbefolkningene.
– De med risikoadenomer har nok også flere andre helseproblemer, og de fleste dør av andre årsaker enn tarmkreft, bemerker Bretthauer.
Kreftregister-dataene i den norske studien hadde mangelfulle data på størrelse og eksakt antall polypper pr. pasient. I hovedstudien er høyrisikopolypper definert som to eller flere, uten å ta hensyn til størrelse.
NEJM-artikkelen inneholder også en gjennomgang av over 400 journaler som viste at 8,2 prosent av lavrisikopolyppene i materialet var høyrisikopolypper, og 30,2 prosent av høyrisikopolyppene var lavrisikopolypper.
Derfor kan kreftdødeligheten for høyrisikopasientene vise seg å være noe lavere enn i de publiserte dataene.
– Estimatene kan forskyve seg noe, men ikke mye, og jeg tror ikke det vil endre konklusjonen vår. Nå har vi fått midler til nye studier hvor vi går mer spesifikt inn i pasientjournalene, forteller Bretthauer.
Berømmer forskerne
NTNU-professor og overlege ved St. Olavs Hospital, Helge L. Waldum, berømmer de norske forskerne og mener det er viktig at slike undersøkelser blir gjort for å få et mest mulig rasjonelt grunnlag for kliniske rutiner.
– Får resultatene praktisk betydning?
– Studien kan brukes som et argument om at vi kan ha lange intervaller hvis pasienten tilhører lavrisikogruppen. Dog fremgår det ikke om disse pasientene hadde vært til bare én eller flere koloskopier. Såkalt intervallcancer, kreft som diagnostiseres basert på symptomer hos personer om inngår i et kontrollopplegg, oppfattes å bero på oversette polypper under siste koloskopi – hvis denne ble utført for under tre år siden, sier Helge L. Waldum til Dagens Medisin.
Hyppigere for høyrisikopasienter
Ved høyrisikopolypper mener han at pasientene bør undersøkes hyppigere.
– Den økte dødeligheten hos dme som har fått fjernet høyrisikoadenomer, må bety enten at pasientene ikke har fått foretatt en fullstendig fjerning av polyppene, eller at disse pasientene har en generell økt tilbøyelighet til å danne slike adenomer – som også ser ut til være mer hurtigvoksende. Den økte dødeligheten tilsier at vi bør endre rutinene og kontrollere disse pasientene hyppigere, mener Waldum.
Ressurskrevende
Han legger til at koloskopører har opplevd å finne polypper på veien ut, som de ikke så da de gikk opp i tarmen.
– Som oftest er det basert på at pasienten ligger i et annet leie ved oppføring og uttrekking. Bør en med andre ord ha relativt korte intervall mellom første og andre koloskopi og så gå over til lange intervaller senere? spør Waldum.
Han understreker at koloskopi er en ressurskrevende undersøkelse.
– Dersom vi kan komme fram til lengre intervaller mellom kontrollene av pasienter med lavrisikoadenomer, vil det være en viktig besparelse, sier Waldum.