Ja til forandring

Her vil Helse- og omsorgsdepartementet skissere nasjonale prinsipper og rammer for ulike typer sykehus og sykehusstruktur. Deretter vil helsemyndighetene nedfelle fremtidige faglige kriterier og kvalitetskrav for virksomhetene.
Det er besynderlig at vi ikke allerede har en overordnet nasjonal plan for sykehusene. Siden foretaksreformen fra 2001 har de regionale helseforetakene utformet hver sine strategier. Mye bra kan sies om det: Kunnskap om lokale forhold er viktig for å foreta gode prioriteringer. Samtidig har nasjonale politiske myndigheter – regjering og Storting – bevilget penger uten å ha den fulle oversikten over status, utvikling og fremtidige behov.
DERSOM dokumentet gir gode og forståelige avklaringer om innhold, organisasjon og strukturen i spesialisthelsetjenesten, vil planen være både viktig og nyttig. Ifølge departementet skal den ikke definere oppgavene i det enkelte sykehus, eller lokalisering av de enkelte sykehus i landet.
Men også dette er et arbeid som må gjøres, og som bør komme som en konsekvens av Stortingets behandling av sykehusplanen.
TRE ekspertgrupper er nedsatt av departementet for å gi råd om utfordringer og foreslå tiltak. Ekspertgruppene består av henholdsvis brukere og pårørende, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og KS – Kommunesektorens organisasjon, og en gruppe av forskere, sykehusledere, fagfolk og andre eksterne ressurspersoner.
Ekspertgruppene skal ha en rådgivende rolle for departementet i arbeidet med planen. Hver gruppe skal samles til tre møter. Det første ble avholdt i juni, det andre senere i høst, og det tredje holdes vinteren 2015. Det er også planlagt å samle alle de tre ekspertgruppene til et felles rådslag våren 2015. Parallelt pågår en «Norge rundt-reise» hvor representanter for prosjektgruppen for ny sykehusplan i departementet søker informasjon og råd fra samtlige RHF-er, alle helseforetak og en rekke andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten.
LEGEFORENINGEN kom nylig med en bredt anlagt rapport som gir innspill til den nasjonale sykehusplanen. Legeforeningen mener sykehus skal ha akuttfunksjon med beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesiologi, med tilgang til støttetjenester i radiologi og laboratoriefag.
Foreningen har over tid påpekt det manglende vedlikeholdet og forfallet, som blir stadig mer synlig: Medisinskteknisk utstyr er mange steder utdatert. Det er ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser. Foreningen mener en investeringspakke for vedlikehold av sykehusbygg og nye bygg har hovedprioritet i spesialisthelsetjenesten.
FORSLAG som innebærer endringer i sykehustilbudet i Norge, er identisk med politisk bråk, fakkeltog og protester. Mange setter likhetstegn mellom lokalsykehuset og trygghet. Det er forståelig, men forestillingen er basert på en misforståelse.
Et sykehusbygg er ingen garanti for den beste diagnostiseringen og behandlingen. Tvert imot: Fordi medisinen er i endring, må også sykehustilbudet endres. I noen tilfeller vil det beste være å legge ned tilbud for å oppnå større behandlingsvolum, bedre ressurs- og personellutnyttelse – og ikke minst: Bedre kvalitet på behandlingen for Kari og Ola Nordmann.
Vi trenger en god debatt om innhold, bemanning og kvalitet i Sykehus-Norge som ikke er basert på følelser eller synsing. Helseminister Bent Høie (H) skal ha ros for å løfte tematikken gjennom en nasjonal plan til Stortinget. Alle som arbeider profesjonelt med helse, har et ansvar for å bidra konstruktivt slik at diskusjonen ikke havner i grøfta.
Leder, Dagens Medisin 14/2014