Fertilitetsråd blir butikk i Norge

Gynekolog Liv Bente Romundstad har sagt opp jobben ved St. Olavs Hospital for å starte privatklinikken «Spiren» i Trondheim, og får følge av tre kolleger fra Fertilitetsseksjonen.

De har fått godkjenning fra Helsedirektoratet, og planen er å åpne dørene i januar neste år. I tillegg til å tilby assistert befruktning, skal klinikken også drive fertilitetsrådgivning til par og enslige.

– Gjennom vårt arbeid har vi sett at det er et behov for et slik forebyggende tilbud. Det er mange som lurer på hvor lenge de «trygt» kan vente med å få sitt første barn, sier Romundstad, faglig medisinsk ansvarlig ved klinikken.

Som eksempel nevner hun kvinne (32) som ønsker seg barn, men lurer på om hun kan vente til hun har funnet den rette partneren – eller paret som lurer på om de kan avslutte utdanning og etablere seg med jobb og bolig først.

Trafikklysmodell
– Ved hjelp av gode prediksjonsmodeller kan vi på individnivå si noe om når man bør starte hvis målet for eksempel er å få tre barn. Modellen baserer seg på en algoritme etter en så kalt trafikklysmodell der man blir enten «grønn, gul eller rød». Vi kan ikke si nøyaktig måned eller år, men angi en sannsynlighet innenfor et tidsrom, sier Romundstad.

For kvinnen innebærer en slik konsultasjon hormonanalyser og ultralydundersøkelse av livmor og eggstokker hvor eggreserven telles, mens mannens sæd undersøkes.

– Ny forskning viser at livsstilsfaktorer påvirker fertiliteten hos både kvinner og menn i større grad enn tidligere antatt, påpeker Romundstad.

– Bare brannslukking
Tilbudet er basert på en modell som er utviklet av professor Anders Nyboe Andersen ved Rigshospitalet i København. Her er fertilitetsrådgivning et lite, men populært offentlig tilbud.

– Dette gjøres ikke i det offentlige Norge i dag på grunn av mangel på ressurser. I stedet driver man brannslukking når problemet er erkjent og pasienten har demonstrert infertilitet. Poenget vårt er å legge til rette slik at folk kan planlegge fremtiden slik at de klarer å få barn uten hjelp, sier gynekologen.

Rådgivningstilbudet er mest relevant for kvinner og menn mellom 27 og 35 år, ifølge Romundstad. Hun sier både helsepersonell og befolkningen for øvrig har for dårlig kunnskap om fertilitet.

– Kunnskap om betydning av kvinnens alder for fertilitet er mangelfull og ofte urealistisk. Mange tror at så lenge man menstruerer, er det mulig å oppnå graviditet. Det er en misforståelse. Det er veldig få som er i stand til å få egne barn ti år før de når overgangsalder, og økende alder betyr økende andel av egg som inneholder genetiske avvik. De som taper sine eggreserver tidlig bør starte tidlig nok for å øke sannsynligheten for å få barn, sier Romundstad.

Håper på samarbeid
Romundstad skal drive klinikken sammen med gynekolog Hildegunn Stoum, biolog Peter Kragh og professor Arne Sunde. Sunde er i dag seksjonsleder ved Fertilitetsseksjonen på St. Olavs Hospital, og Romundstad sier de har vurdert i hvilken grad det offentlige tilbudet ved St. Olavs Hospital vil svekkes som følge av oppsigelsene.

– Vi mener avdelingen er meget godt fundert og at det vil være fullt mulig å opprettholde et tilbud som, både faglig og i omfang, vil være på dagens nivå. Vår intensjon er ikke å være en konkurrerende, men et avlastende og støttende tilbud til det som foregår i det offentlige, sier hun.

– Ingen kompetansekrise
Runa Heimstad, klinikksjef på Kvinneklinikken ved St. Olavs, sier oppsigelsene ikke er noen «krise».

– Vi har tro på at vi har stødig kompetanse og at vi skal kunne opprettholde samme faglige nivå.

I en overgangsperiode vil tre av de ansatte ved Spiren fortsette å jobbe på sykehuset.

– Det kan være et lojalitetsproblem å jobbe både i det offentlige og private, men i dette tilfellet ser vi det som en vinn-vinn-situasjon å inngå i et samarbeid. Vi får tid til å erstatte dem som går ut, og vi mister ikke all kompetanse i løpet av natta, sier Heimstad.

Jon Helle, leder i Overlegeforeningen (OF), mener private supplement kan styrke det offentlige tilbudet.

– Men private tilbud må ikke tappe sykehusene for avgjørende kompetanse. Det må legges til rette for at kompetansen ønsker å være i offentlige sykehus gjennom gode muligheter for effektiv pasientbehandling og fagutvikling. Legene må oppleve at de får brukt tiden sin til det de er best på, og her kan nok det offentlige lære av de private, sier Helle.

Ventelister
Romundstad viser til at antallet par som søker assistert befruktning, er økende, og at ventetiden kan være på inntil et halvt år i det offentlige.

– Et halvt år til eller fra kan ha mye å si for disse kvinnene. Enkelte skal og vil behandles i det offentlige, men vi kan tilby en «fast track»-behandling for dem som har fått avslag eller har brukt opp forsøkene i det offentlige, sier Romundstad.

Skeptisk professor
Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, stiller spørsmål ved hvor presis og empirisk basert fertilitetsrådgivningen til den planlagte klinikken kan bli.

– Så sant informasjonen er rimelig trygg, kan det være et greit tilbud til dem som ønsker det. Men man sykeliggjør naturlige prosesser som igjen kan bidra til unødig angst og bekymring fordi disse modellene på ingen måte er perfekt ennå, sier Hofmann.

Han sier tilbudet er en del av en større trend.

– Det er en liten forsmak på hva som kommer. Man får stadig flere valgmuligheter innen reproduksjonsteknologi, for eksempel gjennom embryoseleksjon. Det er fint med flere muligheter til å formere oss, men man får også et større ansvar som det er viktig å tenke gjennom.

– Skal ikke profittere
Liv Bente Romundstad sier klinikerne er bevisst på at de ikke ønsker å skape unødig frykt.

– Vi ønsker ikke å skape behov for å dekke egen forretning. Dette er ment som et forebyggende tiltak som skal optimalisere fertiliteten til folk. Vi skal ikke tjene penger på folks bekymring gjennom aggressiv markedsføring, men gi saklig og balansert informasjon slik at kvinnene aktivt kan planlegge å få barn før eggstokkreservene er brukt opp.