Innvandrere sjeldnere til lege med psykiske plager

Kvinner fra krigsherjede land rapporterer om flere psykiske plager, men oppsøker sjeldnere fastlegen for dette enn etniske norske kvinner. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

SNAKKER ULIKE SPRÅK: Både faktiske språkforskjeller og ulikheter i hvordan man uttrykker psykiske plager, kan by på utfordringer i møte med fastlegen, har forsker Melanie Straiton ved FHI funnet ut.

I en studie ved Folkehelseinstituttet (FHI) har forskerne sett nærmere på innvandreres bruk av fastlege når det gjelder psykisk helseproblemer. Studien ble publisert i BMC Health Services Research. 

Går generelt sjeldnere til lege
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kun halvparten av innvandrere oppsøkte fastlege i løpet av 2010. I befolkningen for øvrig gikk to av tre til lege i løpet av det året. Det trass i at forekomsten av sykdommer ser ut til å være lik, og innvandrere har flere psykosomatiske og psykiske helseproblemer, ifølge en studie av Svein Blom i 2008. 

Målet med FHI sin studie var å finne ut i hvor stor grad innvandrere oppsøkte fastlegen på grunn av psykiske helseproblemer, sammenlignet med etnisk norske. Man ønsket også å se om hvor lenge man hadde bodd i Norge, årsaken til at man hadde immigrert hit og hvor ofte man oppsøkte fastlegen generelt, hadde innvirkning på fastlege-bruken. 

Første på landsbasis
– Dette er den første norske studien som har sett på innvandreres bruk av fastlegen for psykiske helseplager på landsbasis. Vi fant at en større andel etnisk norske har fått en eller flere psykologiske diagnoser ved konsultasjon hos fastlegen i løpet av ett år, enn innvandrere, sier forsker Melanie Straiton ved Folkehelseinstituttet.

Mens 12,3 prosent av etniske norske hadde fått en slik diagnose hos fastlegen, var andelen 9,9 prosent blant innvandrere. 

Dataene ble hentet ut fra nasjonale registerdata i 2008. Analyser av nordmenns konsultasjoner ble sammenlignet med polske, svenske, tyske, pakistanske og irakiske innvandrere.

Irakiske menn skilte seg ut
Etter å ha korrigert for bakgrunnsvariabler i alle innvandrergruppene, var det kun de irakiske mennene som hadde en høyere odds for en psykisk lidelse-konsultasjon enn etnisk norske.

Forskerne visste fra før at flyktninger og andre innvandrere som har opplevd krig, fengsling og andre traumaer kan slite med en del psykiske plager. Det viser en studie av Lars Lien fra 2010. Straiton og kollegene forventet derfor at både irakiske kvinner og menn ville bruke fastlegen mer enn etnisk norske. 

– Kvinner opplever større barrierer
– Vi fant derimot dette bare for irakiske menn. Det kan muligens tyde på at kvinner opplever større barrierer enn menn, sier Straiton.  

En tidligere studie fra 2006 ved Syed viste at pakistanske menn og kvinner rapporterer om flere psykiske plager enn etnisk norske. 

– Likevel fant vi her at de bruker fastlegen i mindre grad når det gjelder dette, sammenlignet med etnisk norske. 

Oppgir somatiske symptomer 
Barrierene disse gruppene kan oppleve kan være at de ikke tror at tilbudet er aktuelt for dem, språkbarrierer eller stigma rundt psykiske problemer. Noen grupper uttrykker psykiske lidelser på en annen måte enn etniske norske, som gjør det vanskelig å gjenkjenne for legen.

– For eksempel rapporterer personer fra enkelte land i Asia somatiske symptomer som hodepine, vondt i hjertet og svimmelhet, sier Straiton. 

– Videre nå er det viktig å se hva man kan gjøre for å fjerne barrierene. For eksempel kan man se på om helsetjenesten tilbyr en tjeneste som er sensitiv for kultur. Forståelsen av psykiske helseproblemer varierer med kultur. Deres nærmiljø, nettverk og spirituelle meninger kan være viktige her. Hvis stigma og skam er utbredt, kan det være ekstra vanskelig å dele problemer med fremmede. For noen kan det for eksempel være nyttig å inkludere familien i større grad i behandlingen, hvis man ønsker dette. For andre bør religionens rolle vurderes, sier Straiton.  

Alle innvandrergrupper unntatt de irakiske mennene, var de sjeldnere hos lege for psykisk plager enn de etniske norske. 

Tid i Norge spilte inn 
Hvis personen hadde vært kun kort tid i Norge, var det enda lavere odds for at pasienten hadde hatt en slik konsultasjon med fastlege. Hvordan innvandrere bruker helsetjenester varierer etter opprinnelsesland og mønstrene er forskjellige for kvinner og menn, viser studien. 

– Som forventet hadde en større andel av flyktninger vært hos fastlegen for psykiske plager enn dem som hadde kommet på grunn av familiegjenforening. 

Menn fra Polen skilte seg ut
En gruppe som også skilte seg ut, var menn fra Polen. 

– Sannsynligheten for å ha brukt fastlegen var særlig lav blant polske menn i forhold til etniske norske, sier Straiton. Hun viser til at det er en teori om at de som kommer til Norge som fremmedarbeider stort sett har god helse. At denne gruppen bruker fastlegen mindre, kan også være knyttet til at det er en innvandrergruppe som er relativt ny i Norge. 

Måler ikke omfang av psykiske plager
Straiton understreker at studien ikke sier noe om hvor mange som har psykiske plager, men hvor mange som oppsøker fastlegen på grunn av dette. 

– Funnene demonstrerer at det er viktig å bryte ned på landbakgrunn og se på kvinner og menn hver for seg for å forstå bruk av helsetjenester. Når vi sammenholder med funn i tidligere studier så ser det ut til at pakistanske innvandrere og irakiske kvinner muligens opplever barrierer i forhold til hjelpsøking, sier Straiton. 

Powered by Labrador CMS