Egenandeler forsinker Prioriteringsutvalget

Utvalget som utreder prioriteringer i fremtidens helsevesen, blir ikke ferdig til fastsatt tid. - Spørsmålet om brukerbetaling er spesielt vanskelig, sier leder Ole Frithjof Norheim.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

- Vi har registrert at det er forventninger til de rådene vi skal gi, sier professor Ole Frithjof Norheim. Foto: Marit Hommedal

EGENDANDELER

Det finnes to frikortordninger. Egenandelstak 1 gjelder utgifter til lege, medisiner, psykolog og pasientreiser. Beløpsgrensen i 2014 er på 2105 kroner.I fjor ble det utstedt 1.176.000 frikort, det vil si at hver fjerde voksne innbygger fikk frikort.Egenandelstak 2 gjelder utgifter til fysioterapi, enkelte tannsykdommer, opphold ved opptreningssituasjoner og behandlingsreiser til utlandet. Grensen er satt til 2760 kroner og overstiges av cirka 44.000.Kilde: Helseøkonomiforvaltningen (Helfo)

Den 15. september skulle Prioriteringsutvalget ha levert helseminister Bent Høie sin redegjørelse for hvordan helsemidlene best skal prioriteres i fremtiden. Men nå har det offentlige utvalget fått utsatt leveringsfristen for rapporten med to måneder.
- Vi fikk et bredt og omfattende mandat, som krever grundige avveielse og diskusjon. Noen av spørsmålene vil kreve ytterlige diskusjon før endelig tekst kan ferdigstilles, sier Norheim.
Befolkningen er kritisk
Utvalget består av blant andre helseøkonomer, professorer, fastlege, sykehusdirektør, brukerrepresentanter og tidligere stortingsrepresentanter. Utvalget møtes én gang i måneden og har dessuten bestilt tre eksterne utredninger for å belyse noen av problemstillingene.
- Hva er spesielt vanskelig å bli enige om?
- Det er særlig dette punktet om egenbetaling som vi trenger mer tid på. Det interessante er at en spørreundersøkelse i befolkningen avdekker liten forståelse for brukerbetaling, mens den helseøkonomiske utredningen viser at det er vanskelig å konkludere med hva effekten av brukerbetaling har vært i andre land. Vi i utvalget ser prinsipielt på brukerbetaling som et interessant virkemiddel, sier Norheim.
Høyre og Frp uenige
I valgkampen i fjor varslet Bent Høie at Høyre ville vurdere høyere egenandeler for behandlinger som ikke skal prioriteres. Pasienter med skjemmende åreknuter og folk som snorker uten at det er helsefarlig, ble nevnt som eksempler på grupper som ville måtte betale mer. Frp-leder Siv Jensen var raskt ute med å kalle Høyres plan «dobbelt usosial» og viste til at dette ville ramme dem med dårligst råd.
Allerede i 1997 foreslo Lønning II-utvalget at egenandeler vesentlig skulle legges på lavt prioriterte tjenester, men saken har gang på gang vist seg å være politisk betent.
Legeforeningen skeptisk
Legeforeningen er skeptisk til å øke egenandelene uten en grundig evaluering om hvordan dette vil slå ut for enkelte pasientgrupper.
- Blir terskelen for å søke legehjelp for høy, kan dette forsterke de sosiale helseforskjellene. At noen kan se seg tvunget til å velge bort medisinsk behandling på grunn av økonomi, strider mot prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester, sier nestleder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin.

- Gode diskusjoner
Bortsett fra punktet om brukerbetaling, har Prioriteringsutvalget konkludert på de fleste hovedområdene. Spørsmålet om grenser for betalingsvillighet og hvorvidt sjeldenhet bør være et eget prioriteringskriterium, har vært utfordrende for utvalget å ta stilling til.   

Norheim har tidligere uttalt at utvalget tilstreber er å bli enige om anbefalingene, slik at rapporten får mer tyngde.  Medlemmene møtes én gang i måneden, og lederen beskriver diskusjonsklimaet i gruppen som «veldig godt».

- Det er personer med stor erfaring og tyngde, men diskusjonene er preget av gjensidig respekt, sier Norheim.

Powered by Labrador CMS