Etterlyser forskning på barns smerter

– Det har vært lite forskning på smertebehandling til barn. Det er en liten gruppe og den er ikke interessant nok for legemiddelindustrien, sier Thore Henrichsen, overlege ved barneavdelingen ved Drammen sykehus. Henrichsen har lang erfaring som barnelege, deriblant 20 år ved Ullevål sykehus. 

Han ønsker mer forskning på smertebehandling til barn. Det gjør også den frivillige organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn (JLOB).

– Undervurdert og underbehandlet
– Tradisjonelt er smerter hos barn undervurdert og underbehandlet. Alvorlig syke barn og døende barn med deres familier lider unødig under manglende tilbud om barnepalliasjon og smertelindring, sier Natasha Pedersen, leder og fagansvarlig i JLOB. 

JLOB ble stiftet i 2009 og jobber for lindrende omsorg, kunnskap og kompetanse om alvorlig syke og døende barn. 

 – Det virker som om smertebehandling av barn er et tabu. At man er redd for å bruke sterkere medikamenter enn Ibux og Paracet selv om man vet at barn har enorme smerter, er tragisk, sier Pedersen. 

Utfordrende å forske på
Henrichsen peker på at det også er andre faktorer enn legemiddelindustriens krav til lønnsomhet som gjør at forskning på og utvikling av medisiner for denne gruppen, er utfordrende. 

– Å forske på barn krever at foreldrene må samtykke på vegne av barnet. Man vet heller ikke nok om hvordan medikamentene virker i kroppen og hvordan de omsettes, eller hvordan ulike medikamenter brukt samtidig, påvirker hverandre. Dette kan være forskjellig fra barn til voksne. 

En utfordring ved de minste barna, er at man ikke vet om vedkommende har smerter, og hvor sterke de er. 

– Dess yngre barn, dess vanskeligere er det å vite dette, sier Henrichsen. 

Medikamenter som virker bra på voksne ved en viss mengde i blodet, kan virke annerledes på barn. 

– Barn kan tåle både mindre og mer av ulike medikamenter, sier Henrichsen. 

Sammensatt gruppe
Pedersen påpeker at det er viktig å huske at barn som trenger smertebehandling er en svært sammensatt gruppe, med alt fra kreftpasienter til pasienter med nevrologiske skader og tilstander som ikke kan helbredes. 

– Vi får mange henvendelser fra foreldre og leger som lurer på hva de skal gjøre. Det er mye frustrasjon på dette feltet. Det virker også som om det er mange fobier, blant annet gjelder det bruk av morfin til barn, sier Pedersen. 

Estimater gjort på bakgrunn av europeisk kartlegging (The Facts, European Association for Palliative Care, 2009) viser at det hvert år er rundt 3700 barn i Norge som trenger smertelindring fordi de er alvorlig syke eller døende. I 2010 kom også Verdens helseorganisasjon med nye retningslinjer for smertebehandling av barn. 

– På bakgrunn av kunnskap og erfaringer fra andre land, er antall barn som trenger smertebehandling økende. Det skyldes blant bedre behandlingsmetoder, sier Pedersen. 

Forskning i barneavdelingene
Henrichsen mener det er viktig at fagfeltet barn og smertebehandling blir løftet mer frem og at det arrangeres egne kurs for leger om dette. Han etterlyser også mer forskning ute i barneavdelingene ved norske sykehus. 

– I dag gjøres det mye bra arbeid, men det er ikke systematisert.  

Henrichsen mener legemiddelindustrien bør presses til å lage medisiner som også er testet på og egnet for barn. Han mener man bør jobbe for et system der legemidler som er testet på barn, kan ha en lenger patentbeskyttelse slik at produsentene ville tjene økonomisk også på disse medikamentene. I USA , ved den amerikanske legemiddelkontrollen FDA har man et slikt system.

Foreslår krav til legemiddelindustrien
Han foreslår også at det kan stilles krav om at en har gjennomført utprøving på barn med hensikt å gi barn samme mulighet som voksne, før det blir godkjent for salg. 

– Fordi det er lite forskning i legemiddelindustrien på barn så tar de en snarvei og skriver i felleskatalogen at medikamentet ikke anbefales til barn under for eksempel 12 år. Da slipper industrien noe som helst ansvar om det brukes på barn og det blir opp til hver enkelt lege. Dette gjelder for svært mange medikamenter som brukes i smertebehandlingen, ikke minst de fleste i gruppen NSAIDs. De fleste medikamenter med ”aldersgrense” har lavere aldersgrense i andre vestlige land. Det er veldig synd at det er slik, sier Henrichsen. 

Kroniske og nevropatiske smerter 
Særlig innen kroniske smertetilstander hos barn, mangler det i dag kompetanse i hvordan man skal dempe smertene. 

– Når det gjelder kroniske smertetilstander og nevropatiske smerter er det for lite kunnskap på barn. Her er det åpenbart at hele verden skriker etter mer forskning. Foreløpig går det langsomt, sier Henrichsen. 

Nevropatiske smerter kan for eksempel være fantomsmerter i et ben som er amputert, smerter i ansiktet eller smerter etter traumer og operasjoner.  

Lager nye retningslinjer
Både Pedersen og Henrichsen sitter i et utvalg nedsatt av Helsedirektoratet som jobber med å lage nasjonale faglige retningslinjer for lindrende smertebehandling for barn. Retningslinjene skal være klare neste år. 

– Målet med retningslinjene er å styrke feltet og gi folk verktøy til å gjøre en bedre jobb. Retningslinjene vil gi klare føringer for hva en anser er god palliasjon til barn. Per nå er feltet lite systematisert og behandlingen blir nok til tider litt tilfeldig, bygget på tilgjengelige ressurser og ressurspersoner. Mye er bra og det gjelder å bygge videre på dette. En må systematisere behandlingslinjene og sørge for god samhandling mellom de ulike aktørene. Dels også øke kunnskapen i feltet. Det er nok et faktum at palliativ behandling til barn, med mange hederlige unntak,  henger en del tilbake i Norge, sier Henrichsen.  

Ingen i direktoratet, som leder arbeidet med de nye retningslinjene, hadde mulighet til å kommentere arbeidet overfor Dagens Medisin på grunn av ferieavvikling.