MER KUNNSKAP: Leder Bettina Husebø ved Senter for alders - og sykehjemsmedisin mener det er viktig å få vite effekten av smertebehandling hos demente. Foto:
– Tragisk at man ikke vet effekten
Forskere i Bergen har testet et verktøy som skal gjøre det lettere å påvise effekten av smertebehandling for demente.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Sykehjemspasienter med demens bruker en rekke medikamenter mot smerte, men uten at man vet effekten. Det er ingen som måler smerten hos pasientene før og etter bruk av smertebehandling. Derfor vet man verken om medikamentene gjør at pasienten får mindre eller mer smerter av behandlingen. Det er tragisk, sier Bettina Husebø, leder ved Senter for alders – og sykehjemsmedisin og førsteamanuensis ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.
– Får altfor mye medisin
Hun mener behandling av demente i dag ikke er basert på kunnskap, men på tilfeldigheter.
– Smertebehandlingen er heller ikke optimal. Problemet i dag er at pasientene kan få både altfor mye smertemedisin eller en betydelig under-behandling.
Husebø understreker at det er vanskelig å måle disse pasientenes smerte. Man kan ikke spørre dem om deres opplevelse av smerte, for de husker gjerne ikke hvordan det var i går. På verdensbasis er det derfor utviklet om lag 28 ulike verktøy for å undersøke smerte hos pasienter med demens. Ett av disse verktøyene kalles MOBID-2 (Mobilization-Observation-Behaviour- Intensity-Dementia-2) og er utviklet av Husebø og kolleger ved Universitetet i Bergen. Dette verktøyet er validert og godkjent til å måle smerte og er nå tatt i bruk ved over 70 norske sykehjem.
Sjekket om medisinene hadde virkning
Husebø og kollegene ønsket å finne ut om verktøyet også kunne måle effekten av smertebehandling, og ikke bare smerte der og da. Kun ett av de andre 27 verktøyene er tidligere testet for dette, men da ikke med de nyeste internasjonale COSMOS-kriteriene.
– Vi ønsket å sjekke om vårt verktøy var i stand til å måle denne effekten og det fant vi at det var. Funnene viste indikasjoner på at opplevelse av smerte sank på verktøyets smerteskala ved bruk av individuell smertebehandling, sier Husebø.
Studien ble finansiert av Norges forskningsråd og Universitetet i Bergen. Den ble publisert i European Journal of Pain tidligere i mai i år. 352 pasienter ved sykehjem på Vestlandet deltok i den randomiserte kontrollerte studien.
Ser etter uttrykk, lyd og bevegelser
Verktøyet MOBID-2 er utformet slik at det kan brukes til å kartlegge om pasienten har smerte og fungerer på følgende måte:
En helsemedarbeider sjekker pasientenes smerteatferd ved å se på ansiktsuttrykk, om de lager lyder når de har vondt eller om de har typiske kroppsbevegelser. Det kan for eksempel være at de krymper seg sammen eller holder puster, eller dytte pleiepersonen fra seg. Man ser også på smertelokalisasjon, og finner ut hvor det er sannsynlig at det gjør vondt. Her kartlegger man om smertene er i hud, hode, indre organer, eller i muskel – og skjelett.
– Mens de andre verktøyene kun måler muskel – og skjelett, har MOBID-2 også med indre organer, hud og hode. Dette er viktig da om lag 40 prosent av smerte blant demente er i hud, hode og indre organer.
Ut i fra denne kartleggingen gir man pasienten en score fra 0 til 10. Hvis man har 3 eller mer, har man smerter.
Krever endring
Husebø mener det bør skje en holdningsendring når det gjelder smertebehandling av demente, og at det bør skje endring i dagens retningslinjer.
– Slik situasjonen er i dag kan pasienter bli stående på feil medikament i ett år fordi myndighetene sier det er nok med medikamentgjennomgang en eller to ganger i året. Det er altfor sjelden. Tenk om andre pasientgrupper skulle gått like lenge på uriktige medisiner. Hvordan ville vi selv likt å gå på medisiner som ikke fungerer eller som kanskje gjør oss sykere, spør Husebø.
Hun mener medikamentene til pasienter på sykehjem bør gjennomgås minst en gang i måneden.
– Her er det snakk om ressursspørsmål. Det er legekrise på sykehjemmene. Vi trenger flere leger for å få dette til.
– Er et lederansvar
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse - og omsorgsdepartementet mener det er "svært viktig" med sikker medikamentbruk.
– Det er et lederansvar i sykehjem at pasientene får riktige medisiner og at det gjøres jevnlige legevurderingene av behovene hos den enkelte. Riktig legemiddelbruk er i dag et sentralt innsatsområde i Nasjonalt program for pasientsikkerhet, og det er blant annet utarbeidet en faglig veileder om legemiddelgjennomganger. Til neste år vil regjeringen fremme en stortingsmelding om primærhelestjenesten og en egen legemiddelmelding. Sikker og riktig legemiddelbruk er aktuelt tema i begge meldingene.
