Flere smittet av flått-sykdommer

Det viser årsrapporten «Flått og flåttbårne sykommer 2013», som Folkehelseinstituttet (FHI) offentliggjorde tirsdag.

I 2013 ble det meldt 315 tilfeller av Lyme borreliose, som er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og ellers i Europa. Dette er en økning på 59 tilfeller fra året før.  Det er likevel færre tilfeller enn antallet som var meldt i 2007 og 2008.

I tillegg ble seks personer rammet av skogflåttencefalitt (hjernebetennelse), som skyldes en infeksjon med tickborne encephalitis-viruset i sentralnervesystemet. I fjor ble syv personer smittet av denne sykdommen. De fleste smittes i Norge.

Stabilt
– Vi ser at forekomsten av de to sykdommene, lyme borreliose og skogflåttencefalitt, er nokså stabil. Det går opp og ned hvert år, men i år var det en liten økning, sier overlege Hans Blystad i Avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

Ifølge Blystad er dette absolutt minimumstall.

– Sykdommen er vanskelig å overvåke og mange land har ikke god overvåkning, sier Blystad.

Det er derfor vanskelig å sammenligne tallene landene imellom.

Vanskelig å diagnostisere
Sykdomstilfellene når en topp om sommeren og høsten, og flest personer smittes i Hordaland og Vest-Agder.

Borreliose kan manifestere seg på mange måter og diagnostikken og behandlingen er utfordrende og stadig utsatt for diskusjon, skriver Folkehelseinstituttet i rapporten.

Meldekriterier for lyme borreliose krever laboratoriepåvisning, og tolkning av serologiske resultater kan være vanskelig spesielt hvis det er mangelfulle kliniske opplysninger. God kommunikasjon mellom laboratoriespesialister og kliniker er viktig for å kunne gi en så sikker diagnose som mulig, påpeker rapporten.  

«Situasjonen i dag er slik at verken sykdomsbildet eller laboratoriefunn har høy nok sensitivitet og spesifitet til at diagnosen vil være 100 % sikker», skriver Folkehelseinstituttet.

Advarer mot å sende prøver til utlandet
FHI mener likevel at testene som brukes i Norge i dag er godt dokumenterte og advarer leger mot å sende prøver til utlandet uten at disse undersøkelsene er validert.

I fjor ble det opprettet en egen kompetansetjeneste for flåttbarne sykdommer (NKFS) ved Sørlandet sykehuset, som formelt åpnet tidligere i sommer.

«Det er stort behov for informasjon til helsepersonell om diagnostikk, tolkningen av serologiske prøver, samt behandling av flåttbårne sykdommer», slår rapporten fast.

Retningslinjer: to uker pencilinkur
Tilhengere av alternative behandlingsmetoder forfekter langvarige antibiotikakurer, mens det norske fagmiljøet advarer mot skadevirkningene slik behandling kan gi.

De norske retningslinjene anbefaler i dag to uker penicillinkur ved utslett etter borreliainfeksjon. Ved spredning til nervesystem, ledd og hud er det vanlig med tabletter i to-tre uker. 

– Det er ikke heldig å gå på antibiotika over lang tid, og grunnlaget for behandlingen er ikke vitenskapelig dokumentert, har leder av flåttsenter, nevrologspesialist Randi Eikeland, tidligere uttalt til Dagens Medisin.

Ingen vaksine
Det viktigste forebyggende tiltaket for å unngå sykdom som overføres med flåttbitt, både skogflåttencefalitt og Lyme borreliose, er å unngå å bli bitt av flått. Et effektivt forebyggende tiltak er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes i områder med mye flått.

Det finnes en vaksine mot sykdommen skogflåttencefalitt, men den har ingen effekt på annet enn TBE-virus. Mot borreliose finnes ingen vaksine.