Professor Jørund Straand er glad for forskningsløftet i primærhelsetjenesten og mener HelseOmsorg21-strategien retter opp mange år med forskningspolitisk apartheid.
FORNØYD: Professor i allmennmedisin, Jørund Straand, er fornøyd med forskningsløftet i kommunehelsetjenesten.
Foto: Rune Thorstein
RIKSHOSPITALET/OSLO: En av hovedprioriteringene i den første nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21 (HO21), som ble overrakt helseministeren og statsministeren onsdag, er å løfte frem forskning i kommunehelsetjenesten.Blant annet innebærer forslaget at det på sikt, når finanseringen er på plass, må vurderes å gi kommunene et fullt sørge-for.ansvar som sidestiller kommunesektoren samlet med spesialisthelsetjenesten.Allmennlegene er veldig fornøyde med anbefalingene:– Dette kan kanskje bidra til å rette opp den strukturelle skjevheten som har vært når det gjelder forskningsfinansiering mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Storparten av midlene til forskning i spesialisthelsetjenesten har kommet via midler overført til helseforetakene og så generert innad i helseforetakenes budsjetter. Vi har ikke hatt noe tilsvarende i primærhelsetjenesten, så dette retter opp et forskningspolitisk apartheid som vi har hatt i mange år, sier Jørund Straand til Dagens Medisin. Han er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo og leder av Allmennmedisinsk forskningsenhet.Unison enighetFastlege og forskningsleder Guri Rørtveit ved Allmennmedisinsk forskningsenhet på Universitetet i Bergen/Uni Research Helse, har ledet arbeidsgruppen for kunnskapssystemer i HO21.– I arbeidsgruppen med cirka 16 medlemmer, var det unison enighet om nødvendigheten av et løft i kommunehelsetjenesten, både innholdsmessig og forskningsmessig. Det sier litt om den brede alliansen det har vært for å løfte dette. Her har det ikke vært særinteresser, men behovet er blitt sett av ledd i helsetjenesten, og det er viktig at dette følges opp, sier Rørtveit.Går på tvers av direktoratets forslagMens Helsedirektoratets høringsforslag til ny spesialitetsstruktur foreslår at forskning ikke lenger skal være tellende i spesialistutdanningen, anbefaler HO21-strategien det stikk motsatte. «Aktiv deltakelse i forskningsarbeid knyttet til kliniske studier bør bli meritterende i legers spesialistutdanning», heter det.– Vi støtter HelseOmsorg21-strategien 100 prosent. Det vi trenger er en sterkere base i forskning fremover, ikke en svakere base, og direktoratets forslag er veldig overraskende og litt sjokkerende, kommenterer Rørtveit.Jørund Straand er helt enig med Rørtveit. – Vi mener jo at det å ha kunnskap om forskning og den kritiske tenkningen som det innebærer, også gjør at man blir en bedre spesialist i det faget man skal utøve. At forskning bør kunne være tellende som del av spesialiseringen, støtter vi helt og fullt opp under, sier Straand.MedvirkningsansvarForskning bør ikke være en lovpålagt oppgave for kommunene, men det må sikres en opptrapping av et total finansering med 200 millioner kroner i første år og med lik fordeling regionalt og nasjonalt, heter det i anbefalingene fra HO21.– Vi ønsker ikke at kommunene skal være forskningsinstitusjoner, men de skal få et sterkere medvirkningsansvar, sa professor John-Arne Røttingen, som har ledet strategigruppen.Blant flere anbefalinger på området «kunnskapsløft for kommunene», er å utvikle nye regionale samarbeidsorganer for forskning mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.Midlene til forskning og innovasjon må blant annet omfatte langsiktig basisfinansiering til en foreslått helhetlig instituttsektor for kommunene, ifølge HO21-anbefalingene.
