HISTORISK: John-Arne Røttingen (t.h.) overrekker statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie Norges første forsknings- og innovasjonsstrategi innen helse og omsorg. Foto: Rune Thorstein

– Forskes minst der det trengs mest

– De områdene det gjerne forskes minst på er der det trengs mest forskning, der de største utfordringene og lidelsene ligger, sa statsminister Erna Solberg på overrekkelsen av HelseOmsorg21-strategien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

RIKSHOSPITALET/OSLO: Onsdag fikk statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie overlevert HelseOmsorg21-strategien. Dette er Norges første forsknings- og innovasjonsstrategi. for helse- og omsorgssektoren.

– Vi ser at de beste søknadene til forskningsmidler ofte kommer innen videreutvikling på områder hvor vi allerede har et godt tilbud. Derfor er det viktig å si at vi ikke kan bruke alle prinsipper fra forskningssektorene direkte i helse- og omsorgssektoren, sa Erna Solberg, som også kom med klar melding til Forskningsrådet: – Se på alle prosjektene, ikke bare de gode søknadene.
Noe kan komme raskt i gang
På spørsmål fra Dagens Medisin om hvordan hun vil du sikre at strategien ikke blir liggende i en skuff, svarer statsministeren:
– Vi fikk jo denne i dag, så skal vi jobbe videre med den. Det er viktig å si at deler av dette kan komme raskt i gang. Mens noe må ligge som føringer overfor helseforetak og universiteter – det partnerskapet som må bygges fremover, likeså mye politiske myndigheters og Forskningsrådets arbeid med å løfte denne samarbeidsarenaen mellom sykehusene, universitetene og næringen.
– Ett av de områdene jeg synes vi må komme i gang med, er å løfte de områdene som er minst fokusert i forskningen i dag, særlig pleie- og omsorgssektoren, behandling av kronikergruppene og denne typen forskning. Det å få god praksis forsknings- og kunnskapsbasert praksis ute i kommunene er veldig viktig. Det er flere anbefalinger her som vi kommer til å se nøyere på, sier Solberg til Dagens Medisin.
Lengst igjen i kommunene
– Dette er en historisk merkedag, sa helseminister Bent Høie i sitt innlegg på overrekkelsen av strategien. Til Dagens Medisin sier statsråden at han kan love at departementet vil følge opp strategien.

– Vi skal gjennomgå den og se hvilke tiltak vi er enige i. Mitt første inntrykk er at strategien fullt ut er i samsvar med det som er regjeringens forsknings- og innovasjonspolitikk og ikke minst helsepolitikk. Det er veldig mye bra, som er i tråd med vår tenkning og som vil hjelpe oss i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste, sier Bent Høie til Dagens Medisin.

– Hva tror du vil bli den største utfordringen?

– Jeg tror det vil være å få en mer kunnskapsbasert pleie- og omsorgstjeneste i kommunene, der vi har lengst igjen for å endre måten vi tenker og jobber på. Når en stor del av helsetjenestene skal gis så tidlig som mulig, må vi sørge for at behandlingen er kunnskapsbasert, og at vi vet mer om det som foregår i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten og i helsetjenesten. Dette er en av grunnene til at vi allerede satt i gang et arbeid med en egen stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Strategien vil være et vesentlig bidrag inn i dette arbeidet, sier Høie.

Fem hovedprioriteringer
Professor og divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, John-Arne Røttingen, har ledet strategigruppen. Han trakk frem fem hovedprioriteringer i strategien:

- Et kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av nasjonalt register, og med universitets- og høgskole-sektor og en ny instituttsektor.

- Helse og omsorg som næringspolitisk satsning med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor.

- Lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata.

- Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning og vektlegging av kompetanse, utvikling, utprøving og dokumentert effekt av tiltak.

- Sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i EU-forskning.

Stor enighet
– Hva er du mest fornøyd med?

– Jeg er aller mest fornøyd med at det er så stor enighet om at dette er riktig vei å gå og at vi har greid å ta et helhetsgrep om forsknings- og innovasjonssystemet som kanskje ikke bare snakker til den spesialiserte sykehusmedisinen men har hele perspektivet på helse- og omsorgssektoren. Det ser ut som det også politisk er vilje til å ta dette videre, sier Røttingen til Dagens Medisin.

– Dere foreslår mange tiltak. Hvor realistisk er det å få gjennomslag for alle forslagene?

– Strategien måtte være helhetlig og favne hele bredden. Det aller meste her er realistisk å gjennomføre. Noen litt større grep som det må politisk kraft til for å gjennomføre. Hvis vi kan ta tak i de fem hovedpunktene, har vi fått til mye, og det tror jeg det er villighet til, svarer Røttingen.

Powered by Labrador CMS